Stockholm, første desember.
Det er vinter og jeg oppdager, igjen, at dette er min normaltilstand. Sommeren er fin men fremmedgjørende, eksotisk, vinteren derimot: dette kan jeg.
spørsmål
Jo men dere vet når man for eksempel har fått nye sko og så blir man litt lemster i foten fordi de er litt uvante, for eksempel sånn at når man har gått med dem en dag gjør det plutselig litt vondt hver gang man bøyer foten innover? Og da går man kanskje ikke med akkurat de skoene før man har sluttet å være lemster. Hvor lang tid pleier det å være?
For jeg personlig synes fire uker med au-fanes-det-var-sant er litt mye for én dag med nye sko.
Er jeg åtti år eller?
For jeg personlig synes fire uker med au-fanes-det-var-sant er litt mye for én dag med nye sko.
Er jeg åtti år eller?
Nå er jeg ikke i Oslo lengre.
Nå er jeg i på Stokkeholmen.
Og jeg må si at jeg føler meg nok mye mer hjemme på holmen enn i osen selv om de snakker norsk der borte. Det har kanskje sammenheng med at hver gang jeg er i Oslo føles det som om jeg har vært der kanskje fire ganger. Og det er kanskje sant og.
Eller jeg kan jo ikke ha vært der fire ganger hver eneste gang jeg er der, men ikke mye iallefall.
Så jeg finner ikke fram av meg selv og jeg har blitt vant til at storbyfolk ser ut som stokkeholmere og så går de rundt og ser ut som osloensere istedet og da blir alt så fremmedartet og rart.
Og så klarer jeg ikke, etter to år i Sverige, å venne meg av med den lille stemmen som forbereder alt jeg skal si ved å oversette det fra "den der sinnsyke figenschou-norsken som familien din driv med" til noe mer lettfattelig samskandinavisk, selv om jeg er i Norge, for jeg er jo i en storby, tenker hjernen, og der snakker de svensk. Nå stemmer det jo i stor grad i Oslo da men det gjør faktisk bare saken verre.
Stockholm er bedre enn Oslo, men Kirkenes er fortsatt best.
Nå er jeg i på Stokkeholmen.
Og jeg må si at jeg føler meg nok mye mer hjemme på holmen enn i osen selv om de snakker norsk der borte. Det har kanskje sammenheng med at hver gang jeg er i Oslo føles det som om jeg har vært der kanskje fire ganger. Og det er kanskje sant og.
Eller jeg kan jo ikke ha vært der fire ganger hver eneste gang jeg er der, men ikke mye iallefall.
Så jeg finner ikke fram av meg selv og jeg har blitt vant til at storbyfolk ser ut som stokkeholmere og så går de rundt og ser ut som osloensere istedet og da blir alt så fremmedartet og rart.
Og så klarer jeg ikke, etter to år i Sverige, å venne meg av med den lille stemmen som forbereder alt jeg skal si ved å oversette det fra "den der sinnsyke figenschou-norsken som familien din driv med" til noe mer lettfattelig samskandinavisk, selv om jeg er i Norge, for jeg er jo i en storby, tenker hjernen, og der snakker de svensk. Nå stemmer det jo i stor grad i Oslo da men det gjør faktisk bare saken verre.
Stockholm er bedre enn Oslo, men Kirkenes er fortsatt best.
hvor for stille lille persilje
jo for jeg har vært en tur i oslo.
jeg har verken knust knær eller slått ut tenner men det har jo enkelte andre.
jeg har derimot fått spilt litt settlers og spist paprikapotetgull.
jeg har verken knust knær eller slått ut tenner men det har jo enkelte andre.
jeg har derimot fått spilt litt settlers og spist paprikapotetgull.
das Ding an sich/ Dinge, Dinge, Dinge, Dinge!
Jeg innser med ett at alle møblene i stua er våre. Hjelpe meg. Hvordan klarte jeg å samle på meg så mange saker? Nå er riktignok ingen av møblene på kjøkkenet eller badene eller soverommet eller i gangen mine da. Men hele stua. Med unntak av de to enorme tv-ene som ikke virker. Og lampa. Og matta.
Og jeg vet at jeg har skrevet dette innlegget før. Det kommer seg av at jeg flytter så mye. Og da må jeg løfte hver eneste ting minst to ganger. Så jeg er litt opptatt av dem.
Det føles som en karaktersvakhet at jeg eier så mye.
Men ærlig talt, jeg er 34 år. Det må være lov å eie en sofa.
Eller?
Jeg er sannelig ikke helt sikker.
Om styret i borettslaget skulle finne ut at jeg får lov å bo der, blir det litt mer permanent og ingen overhengende flyttefare. Det har jeg aldri opplevd før. Lurer på om jeg kommer til å få et annet forhold til tingene mine da? Litt mindre dårlig samvittighet?
Kanskje ikke med det første.
Og jeg vet at jeg har skrevet dette innlegget før. Det kommer seg av at jeg flytter så mye. Og da må jeg løfte hver eneste ting minst to ganger. Så jeg er litt opptatt av dem.
Det føles som en karaktersvakhet at jeg eier så mye.
Men ærlig talt, jeg er 34 år. Det må være lov å eie en sofa.
Eller?
Jeg er sannelig ikke helt sikker.
Om styret i borettslaget skulle finne ut at jeg får lov å bo der, blir det litt mer permanent og ingen overhengende flyttefare. Det har jeg aldri opplevd før. Lurer på om jeg kommer til å få et annet forhold til tingene mine da? Litt mindre dårlig samvittighet?
Kanskje ikke med det første.
Ting vi har funnet i søpelrommet hittils:
en ødelagt stol som jeg har reparert
en litt skitten stol
en stol til, av plast
en skuffeseksjon
en slags skohylle
og dette er bare det vi har tatt med oss. Veldig praktisk for sånne som snart må flytte og som ikke har så mange møbler. Ikke for at det er påkrevet å ha masse møbler når man flytter, det er bare en sosial konstruksjon, men det er praktisk, hvis det viser seg at det stedet man flytter til heller ikke har så mange møbler.
Det har blitt litt sånn at soprummet brukes som en slags overført latmansbør for endel folk. De gidder ikke gå inn i gangen til papprommet, eller helt bort til glasscontainerne, eller til butikken for å pante, så soprommet fylles til randen med ting folk ikke gidder å kaste der det egentlig skal kastes. Det fører til sånne tegneserietilstander der alt raser ut som en lavine når man intetanende åpner døren for å kaste sånn som skal kastes der. Vanligvis kunne man blitt litt irritert over sånt men dette fører til at søppelfolket ikke gidder å tømme søpla, for først må de jo sikre området og tilkalle klatregruppa og deretter arkeologene, og da blir sånne ting som er interessante for oss møbelløse stående så lenge at vi finner dem.
Den eneste gangen vi ble skikkelig sure var da noen som flyttet ut (regner vi med) hadde tømt frysen sin der inne. Denslags kan man være grei å kaste i husholdningsavfallet så det ikke lukter dyretragedie i lavinene i ukesvis.
Egentlig kan man jo uansett være så grei å kaste søpla si der den skal kastes, men akkurat råttent fryserinnhold hadde vi ikke så veldig bruk for.
en litt skitten stol
en stol til, av plast
en skuffeseksjon
en slags skohylle
og dette er bare det vi har tatt med oss. Veldig praktisk for sånne som snart må flytte og som ikke har så mange møbler. Ikke for at det er påkrevet å ha masse møbler når man flytter, det er bare en sosial konstruksjon, men det er praktisk, hvis det viser seg at det stedet man flytter til heller ikke har så mange møbler.
Det har blitt litt sånn at soprummet brukes som en slags overført latmansbør for endel folk. De gidder ikke gå inn i gangen til papprommet, eller helt bort til glasscontainerne, eller til butikken for å pante, så soprommet fylles til randen med ting folk ikke gidder å kaste der det egentlig skal kastes. Det fører til sånne tegneserietilstander der alt raser ut som en lavine når man intetanende åpner døren for å kaste sånn som skal kastes der. Vanligvis kunne man blitt litt irritert over sånt men dette fører til at søppelfolket ikke gidder å tømme søpla, for først må de jo sikre området og tilkalle klatregruppa og deretter arkeologene, og da blir sånne ting som er interessante for oss møbelløse stående så lenge at vi finner dem.
Den eneste gangen vi ble skikkelig sure var da noen som flyttet ut (regner vi med) hadde tømt frysen sin der inne. Denslags kan man være grei å kaste i husholdningsavfallet så det ikke lukter dyretragedie i lavinene i ukesvis.
Egentlig kan man jo uansett være så grei å kaste søpla si der den skal kastes, men akkurat råttent fryserinnhold hadde vi ikke så veldig bruk for.
Formel ett
Jeg drømte at jeg sprang så fort at jeg var med i billøp istedetfor vanlige løp.
Jeg kom stort sett sist.
Jeg kom stort sett sist.
To samer finner hverandre
I går, før festen, fikk jeg i oppdrag å finne en fyr, fordi en annen person ikke hadde tid å finne ham, og jeg skulle uansett på denne gruvemanisfestasjonen på Medborgarplatsen der han fyren også skulle. Hun som ikke hadde tid å finne ham mente jeg visste hvem det var, men jeg var mer usikker.
"Jojo! Han er høy!" Og så fikk jeg et telefonnummer til fyren, og jeg sendte ham en sms der jeg skrev "hei. jeg leter etter deg. jeg har kommagbånd fra sør-varanger."
"lulesame m jokkmokkskofte" peip det inn og så fant vi hverandre og jeg kjente igjen Viiidaar ja!, Vidar som er kanskje 170 cm høy, og det er jo en ragende skikkelse i sammenhengen.
The Stig mente at en tysfjordsame fra Steinkjer i jokkmokkskofte og luhkka fra Gällivare sannsynligvis må være spion. Spørsmålet er bare for hvem.
"Jojo! Han er høy!" Og så fikk jeg et telefonnummer til fyren, og jeg sendte ham en sms der jeg skrev "hei. jeg leter etter deg. jeg har kommagbånd fra sør-varanger."
"lulesame m jokkmokkskofte" peip det inn og så fant vi hverandre og jeg kjente igjen Viiidaar ja!, Vidar som er kanskje 170 cm høy, og det er jo en ragende skikkelse i sammenhengen.
The Stig mente at en tysfjordsame fra Steinkjer i jokkmokkskofte og luhkka fra Gällivare sannsynligvis må være spion. Spørsmålet er bare for hvem.
koftepolitiet!
http://www.youtube.com/watch?v=nd72lxXcIYM&feature=plcp
mens jeg stresser med gruvedemonstrasjoner og samefest, kan dere kose dere med denne.
mens jeg stresser med gruvedemonstrasjoner og samefest, kan dere kose dere med denne.
skyter pianist, gitarist, budbringere og tilfeldige forbipasserende
De siste dagene har jeg vært veldig sint på noen som kanskje ikke fortjener det, men som uansett ikke kan forsvare seg lengre så jeg får ikke gjort noe med det heller. I dag er jeg rasende, RASENDE, over noe som egentlig ikke angår meg, på facebook. Hva heter det? Projisering?
Iallefall skal sameforeningen ha fest i morgen, det kommer mange og det er innendørs. Innendørs betyr, for dem som ikke forstår det, at det er begrenset med plass. I tillegg må man kjøpe inn mat. (ikke med ikeabag, helst) Så begynner folk å klage på facebook over at de ikke har lest teksten i arrangementet på facebook, og dermed ikke har meldt seg på. De har skrevet "skal delta" på facebook og tror det holder. Det står i teksten at det gjør ikke det. Og det skjønner jeg godt. Folk "deltar" på alle arrangementer de synes det er kult at eksisterer. Å, du skal ha en utstilling i Adelaide? Så jævla kult for deg, jeg "deltar"!
Nå er det fullt. Og det er jo helt supert, det blir nok en knallfest. Og jeg mitt nek, kommenterer og forklarer til den som på facebook klager over at de ikke har klart å melde seg på. (for det er bare én, jeg overdriver som vanlig.) Da hopper vennene til den som klager inn og sier at om teksten umulig kan være tydelig nok når folk misforstår.
Hvordan i helvette kan man gjøre en tekst så tydelig at også de som ikke leser den, forstår??!
Aaaargh!
Og "man burde booka lokal efter munnar". Jeg for min del er veldig glad for at sameforeningen ikke begynner å lete etter lokale til festen dagen før den skal være.
Jepp, så der fikk dere den. Istedet for å ta dette ut på facebook serverer jeg det til dere på bloggen. Nå ble dere vel glade.
Jeg vil bare være sint.
Og gråte. Og reise hjem i en begravelse.
Iallefall skal sameforeningen ha fest i morgen, det kommer mange og det er innendørs. Innendørs betyr, for dem som ikke forstår det, at det er begrenset med plass. I tillegg må man kjøpe inn mat. (ikke med ikeabag, helst) Så begynner folk å klage på facebook over at de ikke har lest teksten i arrangementet på facebook, og dermed ikke har meldt seg på. De har skrevet "skal delta" på facebook og tror det holder. Det står i teksten at det gjør ikke det. Og det skjønner jeg godt. Folk "deltar" på alle arrangementer de synes det er kult at eksisterer. Å, du skal ha en utstilling i Adelaide? Så jævla kult for deg, jeg "deltar"!
Nå er det fullt. Og det er jo helt supert, det blir nok en knallfest. Og jeg mitt nek, kommenterer og forklarer til den som på facebook klager over at de ikke har klart å melde seg på. (for det er bare én, jeg overdriver som vanlig.) Da hopper vennene til den som klager inn og sier at om teksten umulig kan være tydelig nok når folk misforstår.
Hvordan i helvette kan man gjøre en tekst så tydelig at også de som ikke leser den, forstår??!
Aaaargh!
Og "man burde booka lokal efter munnar". Jeg for min del er veldig glad for at sameforeningen ikke begynner å lete etter lokale til festen dagen før den skal være.
Jepp, så der fikk dere den. Istedet for å ta dette ut på facebook serverer jeg det til dere på bloggen. Nå ble dere vel glade.
Jeg vil bare være sint.
Og gråte. Og reise hjem i en begravelse.
Abonner på:
Innlegg (Atom)