Man farter

I dag har vi vandret på gamle tomter. Fra den gangen vi bodde-bodde* i Stockholm. Sånn permanent (men midlertidig såklart) Da vi bodde i femte etasje på toppen av Hägerstensåsen. Og kunne se hele Stockholm fra stuevinduene.
Jeg måtte levere noen papirer der jeg har hatt ateliér, og oppdaget at jeg har hatt arbeidsplass rett ved der vi brukte å gå tur den gangen. Jeg har jobbet rett ved Memory Lane. Uten å innse det. Men nå har vi mimrespasert og det ER så artig. Sånn Huskerduda vi kom flyttende hit og det sto en kronhjort her? Huskerduat vi har spist her engang? Huskerduat dette området var på vei til å bli hipt da vi bodde her og nå har det eksplodert? Huskerdu at det står noen artige hesteskulpturer der oppe? Huskerduda du så hun gamle dama bli tatt av vinden og du sprang ned og hjalp henne?

Jeg lurer på om andre folk bare drar på ferie til steder de har bodd, og om andrefolk da drar og ser på stedet der de brukte å hverdagshandle når de gjør det.
Nå er det ikke akkurat kjempelenge siden sist vi var i denne byen da, men det er kjempelenge siden vi har vært der som vi bodde når vi faktisk BODDE her.

*Før vi begynte med den der reiseveldigmassefremogtilbake-greia. Ah, den gang alt var enkelt og ukomplisert og i laaaange strekk.**

**Hvis noen er totalforvirret over boingen nå så bor vi faktisk ikke lengre i Stockholm, og har ikke gjort det på en god stund, men det er jo ikke akurat sånn at vi ikke er her overhodet.***

***Men det merkes jo at det er en viss skillnad på å bo en plass og å være en plass mye. Ikke at det påvirker geografien rundt Hägerstensåsen da.

 

Sent i livet kan du være SJØL!

Man har kanskje kommet over i en ny aldersgruppe når man tenker at det var da jaggumeg så mye spennende produkter de har på apoteket! Og det er et helt år siden man ble bedt om leg på polet.

Og en fyllik på t-banen ser på deg og barnevognen og sier at han ble også forelder sent i livet.
Da ringer man koftesømmersken og innkaller til hårfargerkveld.
Bare så synd man har sånt gråtthår som ikke vil bli overfarget men lyser opp som glitter i julegrana.
Jepp.

Men jeg LESER aviser!

Telefonen ringer.
Det er en dame som ringer fra mediehuset Hegnar for å selge meg Finansavisen, både speshalpris4U og så billig atte. Men hun ringer midt i testsovinga til en som akkurat har funnet ut at det kun er mulig å sove på armen eller fanget eller skuldra til noen. Testsoving er den første sovinga man gjør for å forsikre seg om at man ikke blir lurt av armen eller skuldra eller fanget til noen og over på for eksempel en seng eller noe annet som ikke var avtalen, med en gang man sovner. Så da er det best å ikke sove for tungt. Veldig lett må man sove.
Dermed må jeg være litt kort med mediehuset Hegnar og si at jeg ikke vil ha avis, det synes jeg egentlig hun kunne regna ut selv, hun ringer nemlig fordi jeg har eget firma og hadde hun sjekka hva slags firma hadde hun sett at jeg er billedkunstner og billedkunstnere er ofte ikke SÅ interessert i å lese om hvordan man best forvalter aksjekapitalen, testsover på armen eller ikke.
Så jeg sier nei, og da sier dama, luuuuringen,
Du leser ikke aviser?
Og på grunn av han testsoveren må jeg istedetfor å la meg lure utpå den der og si at jovisst, og dra den om billedkunstnere og aksjeforvaltining, bare si
NEI.

Men jeg har vondt i kroppen resten av dagen.

Om å ikke være særlig gravid på facebook

Jendor kom som en overraskelse på mange. Men ikke på verken meg eller fotografen eller omgangskretsen.
Vi hadde bare ikke annonsert ham på de sosiale medier. Og det er sosiale medier man bruker til å småprate på nåfortiden. Folk man ikke har hørt fra på lenge gir sine livstegn av forskjellig slag der. Før snakket man kanskje sammen om de perifere bekjente? Nå er alle like oppdatert. Ikke noe vits å prate om det alle vet.
Jeg tror endel ble litt fornærmet over at vi liksom hadde holdt ham skjult. Det hadde vi ikke, men på en måte hadde vi jo det. For det vanlige nå er å legge ut ultralydbilde før første spark, virker det som. Og det har jeg absolutt ikke noe imot at folk gjør altså, jeg synes det er artig å se, men JEG hadde nå ikke noe lyst til det selv. Jeg er litt privat som person. Det betyr ikke at jeg har forsøkt å skjule for enkeltmennesker at Jendor var på vei. Det betyr bare at siden facebookkontoen min kan leses av både enkelte og enkelte andre enkeltmennesker, har jeg ikke ropt det ut der. Som freelanser er det heller ikke kjempesmart å være gravid sånn at alle vet det.

Og her på bloggen- jeg er ikke så mye mer anonym her enn jeg er på facebook og twitter. Og det var ingen fest av et svangerskap så skulle jeg ventilert&holdtpå her hadde jeg tatt syteblogging til nye høyder. Lavder. Jeg er glad jeg sparte både meg og dere for det.
(men en ting- se opp fra mobilen nå og da og gi setet ditt til noen som trenger det for svarte faen!)

Ja, og så fødselen da. Det er egentlig ingen hemmelighet at Jendor er en keiserschnitzel, men når det nå er så vidt jeg er interessert i å dele at jeg er allergisk mot enkelte matvarer, er jeg heller ikke så interessert i å snakke om føding. Akuttkeisersnitt er ikke stas. Men det er bra at den løsningen finnes.

Som blogger skal man dele. By på seg selv i litt større grad enn den tørre paragrafen over. Jeg vet ikke jeg, jeg byr nok mindre på meg selv enn mange andre bloggere. Og mange andre facebookere. Jeg er veldig selektiv i budgivningen. Og det er nok der jeg har fornærmet endel mennesker, jeg har brutt nettiketten. Men det er ikke enkeltmennesker jeg har villet holde utenfor. Det er den store massen. Og sånn kommer det til å fortsette å være. Om jeg møter deg ansikt til ansikt kan jeg fortelle deg mye mer. Sikkert overraskende mye mer. Men internett er en stor plass, altså. Jeg holder litt tilbake der. Her.

En annen ting, som ikke hører til sos.medd.-sfæren, er det der med det å ikke være gravid når man kommer i en viss alder og har fast følge. Da spør folk om man ikke skal ha barn snart. Feis tu feis, hele tiden. Og da blir JEG litt fornærmet. Faktisk. Hva har folk med det å gjøre? Er ikke det en privat ting? For alt de vet kan det jo også være at vi har villet ha barn i åresvis og det er et kjempesårt tema de ikke har noe med og vi nettopp har blitt avvist som adoptivforeldre og heller ikke får kjøpe hund for vi har en dom mot oss på akkurat det. Nå må jeg vel for ordens skyld si at sånn var det ikke for vår del. Men det kan jo ikke folk vite. Jeg synes det er SÅ rart at folk tar så lett på den spørringa om barnefåing hele tiden. Slutt med det!

Såh jah. Jeg har en baby. Han heter Jendor. Jeg har ikke foretatt meg noe særlig for å holde ham hemmelig, men om vi ikke har møttes det siste året og vi vanligvis ikke snakkes noe særlig på telefon, har jeg heller ikke ringt deg ens ærend for å opplyse deg om min tilstand. Det er ikke verre enn det.
Ikke for meg ihvertfall.

Hilsen
Litt Privat Men Det Er Da Opp Til Meg

Men bolledeigen? Ja bolledeigen!

Jendor kan ikke fordra å bade. Og det som er så koselig, har vi tenkt. Og det som babyer liker så godt. Og det som liksom er som å komme tilbake i magen liksom, liksom.
Men nei. Han blir stiv i blikket og underleppa kommer ut og vi prater og pludrer og forsøker å gjøre det til en hyggelig stund på alle mulige vis med heliumstemmer og glad glad glad, men nåneidu. Fyfaen bading. Bading! Jendor synes bading er en lidelse!

Kjøpte badetermometer, jeg. Og det må jeg si at det er et under at jeg har fått til en eneste gjærbakst i mitt liv, for jeg er åpenbart ikke i stand til å fastslå 37 grader. Og jeg som har trodd at det er en av mine Særlige Evner. Alle mine forhenværende bolledeiger burde egentlig bare vært våte, slappe hauger, for når jeg tror det er 37 er det 33 grader.
Jendor liker ikke å dyppes i kaldvannsvatten. Særlig ikke når folk snakker med heliumsstemmer og heller pisslunka vann over ham for at det skal bli så deilig liksom. I dag, med oppgradert utstyr og temperatur, syntes han det var adskillig triveligere. Faktisk helt fint.

Og jeg lurer på hvordan det skal gå neste gang jeg baker ut en gjærbakst. (Det er sånne små slisser i det termometeret så jeg tror ikke jeg skal stappe det i deigen, kommer nok bare til å bli gris.) Jeg har nå alltid syntes at jeg er så bra på gjærbakst, så hvor bra kommer det ikke til å bli når jeg har riktig temperatur på det hele? Det kommer jo til å bli fantastisk! Flaks man fikk en baby sånn at man kan få styr på gjærbaksten sin.

LITT langsynt

Samtale i bilen:
-Pappa, går du til optiker nån gang? Du ser virkelig kjempedårlig!
-Æ ser vel ikke dårlig! Æ kan se hytta til han Martinsen helt herfra!
-Pappa! Hytta til han Martinsen ligg bak NESTE sving!

ferie midt på dagen væffal

Jeg har jo ferie nå. I en hel måned. Det hører til sjeldenhetene. Og så har jeg jo foreldrepermisjon, eh, så jeg vet ikke helt hva jeg har ferie fra, for jeg foreldrer jo og står på, men det er nå likevel noe med det der å ha sagt til seg selv at nå er det ferie, som gjør at det blir ferie. I år er ferien synonym med sommeren, for når ferien er over er også foreldrepermisjonen over og jeg reiser hjem for å jobbe og hjemme er det jo ikke bruk for verken shorts eller sandaler, helt uavhengig av om man har ferie eller ikke. Så sommeren har en klar tidsbegrensning i år.
Det har ferien også. Den varer til leggetid hver eneste dag.
Det er som om hodeputa er fylt av jobb for hver eneste kveld når jeg legger meg bare spruter det problemer inn i hjernen min, frakt og toll og tilhenger og verktitler og oppbevaring og innkvartering og rapporter og DRIT, og jeg vil bare sove men det går ikke for jeg er på jobb.
Og det er ikke sånn at jeg har tenkt å fikse det når jeg står opp heller, for jeg er på ferie, alt til sin tid, men sintiden er visst den søvnløse tiden fra jeg går og legger meg til jeg går og til jeg endelig endelig sovner. Hver jævla kveld.
Og jeg er så trøtt.

Jeg vet hvilken dato det er slutt på sommeren. Jeg skulle gjerne hatt litt fulldøgnsferie innen den tid.

hade nu fær æ på omsorgssvikt!

I dag har jeg vært på omsorgssvikt i byen.
Omsorgssvikt er når du levner babyen din i skogen nødtørftig dekket av en våt kvist og drar og gjør noe annet.
Evt. ikke under en våt kvist men med en høykompetent foreldreperson hjemme i stua. Samme greia.

Og jeg handlet sandaler og flaskebørste og skjorte og andre uansvarlige greier på omsorgssvikten min.
Og Jendor og Høykompetent foreldreperson klarte seg helt fint som vanlig.
Og jeg har sandaler som muligens passer, de hadde kanskje passet litt bedre om jeg hadde prøvd dem litt mer og jeg hadde prøvd dem litt mer om ikke Jendor hadde ligget under en våt kvist i skogen og vansmektet. Men det er fjorten dagers returrett så det går bra. Men jeg håper de passer, så han slipper å ligge noe mer tynnkledd og kald under en våt kvist.
For det er så fælt når han gjør det.

Fmmmf! mmmf! hmmm mmm!

mmmhm mhh mmmm mmm mmm mmmfff mffffm mmmmmp!!

-det er meg som gjør mitt betse for å ikke henge ut NAV på mitt spydigste vis over bloggen.
 Men det er synd i NAV. De har sitt.

Men én ting. "Kan jeg laste opp dette på Min Side på NAV.no, da?" spør jeg. " Det høres ut som om du er mer datakyndig enn meg" svarer saksbehandler.
Sukk.
Ikke rart da, at man må printe ut en side fra internett, sende den i posten til innskanningssentralen, sånn at den kan bli skannet inn der og sendes til saksbehandleren din. Dumme meg hadde sendt en link nemlig.

jej

Jendor synes ikke det er så artig på ferie. Det er for varmt. Det betyr at han vil ha veldig mye mat. Siden han ikke drikker øl. Eller engang vann.
Det betyr på sin side igjen at vi har hatt bæsjefestival.
Hurra for festival.

Jeg hadde jo bestemt meg for å ikke mase om dette-

-men NAV suger livsgleden utav meg.

Jeg har, for hvilken gang aner jeg ikke, blitt bedt om å svare på noe jeg allerede har svart på. 
Og jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor de vil ha dokumentasjon på hva jeg kommer til å tjene i fremtiden. Jeg er selvstendig næringsdrivende. Jeg aner ikke hva jeg kommer til å tjene i fremtiden. Det er litt av greia. Men jeg har tjent penger i fortiden og skattet av dem.

Snart er ungen konfirmant og vi driver enda og styrer med foreldrepengene.