Men hvor?

Men så er spørsmålet: hvor skal man egentlig oppbevare backupharddisken? (Og hva heter det på norsk?) (sikkerhetskopieksternminnet?) Hvis jeg har den hjemme, og det blir brann for eksempel, er den mest sannsynlig på samme sted som datamaskinen. Om jeg ikke akkurat da er på jobb. Men på jobb? Her er det jo vannlekkasjer og innbrudd i eninga. Kan ikke ha ekstern harddisk her. Bankhvelv? Da får jeg jo ikke kopiert. Skylagring? Nei takk. 

Jeg kan ikke si jeg har en løsning, men jeg kan kanskje få noen poeng for å ha tenkt på det?

En harddisk hjemme og en på jobb kanskje. Bra de er gratis, da lizm. 

Dagens drivhus!

Jeg sitter på jobb og prøver å sikkerhetskopiere harddisken. Jeg er ikke sikker på at jeg har tatt med rett back-up disk. Byttet jeg ikke? Eller? Tiden vil vise, først skal maskinen bruke en liten time på å sjekke om det er rett disk og så skal den si til meg at dette går jo ikke, kvinne. Eller så begynner den å kopiere. Det er en, i teknologisk tidslinje, steingammel disk. Jeg kjøpte da også ny da jeg kjøpte ny datamaskin (den jeg leverte tilbake fordi den viste seg å ikke dekke mine behov) og den suser igang og ferdig på et svisj. Mirakuløst. Men nå har jeg back-up av den renskede datamaskinen på den, så den må være i fred til jeg kjøper ny maskin. Ny arbeidshest, jeg har jo kjøpt en ny liten. Som jeg ikke vet hvor er, og jeg har en mistanke om at Elkjøp heller ikke vet hvor den er, for hver gang jeg tar kontakt spør de meg om jeg kanskje vet hvor den er. 

Og hver gang jeg tar kontakt sier de jo som kjent oioioi, noen skal ta kontakt, og det viser seg, tror jeg, utfra mine deduktive evner, at noen enten er Kirkenes, som er nedlagt, eller faktisk Flesland, som ikke tar kontakt. De har jo avsluttet saken, som kjent. Sist jeg snakket med noen i chatten, fredag var det vel, sa vedkommende "jeg skal be Flesland ta kontakt, jeg ser vi har bedt dem ta kontakt et antall ganger."

Du sier ikke det. Og hva får deg til å tro at de tar kontakt denne gangen?

Etter litt fem og tilbake sa han at han skulle overføre saken til spesialavdelingen for vanskelige saker (etter å ha klaget uten å få kontakt i to måneder, det burde vel skjedd for lengst og uten min insistering, kontakt er liksom alfa og omega i kundeservice) men det kunne ta 2-4 arbeidsdager å få svar. 

2-4? Altså, det tar ti dager å få svar når jeg sender mail til kundeservice. Jeg har blitt lovet at noen skal ta kontakt i nærmere to måneder. Ingen har tatt kontakt, så der tar det ca 60 dager til uendelig å få svar. 2-4 er mirakuløst kort. Sa jeg. Så få vi se om noen tar kontakt da, det har jo hittils ikke skjedd. 

I natt da jeg var oppe var det minusgrader, enda vi var lovet pluss gjennom natten, og jeg angret litt på at jeg hadde latt auberginen stå i drivhuset, men den har vist seg å være usedvanlig hardfør. Jeg kastet den ut i sneen da jeg mistenkte trips, det overlevde den, og da naboene skulle vanne glemte de den fordi den sto i isolasjon på et eget rom, så den var uttørket, men jeg vannet, og nå lever den, så det er godt mulig den klarer en minusgrad. 

Jeg har også sådd nye. 

Sådde endel frø til vekst rett i drivhuset i går, jeg har jo ikke oppvarmet drivhus så sesongen starter litt sent hos meg. Jeg har såklart et gjeng i vinduskarmen, men jeg begynner å innse at det alltid blir noe styr. Noe som har blitt sådd for tidlig, noe som har blitt sådd for sent. Jeg har jo planlagt å bygge større drivhus i sommer men nå tenker jeg litt, hva er vitsen? Jeg har mistet litt piffen. 

Jeg tror det er fordi jeg aldri helt får det til. Og det er jo ikke sant, et år funket persillen, et år ble det bra med salat, et år hadde vi en fantastisk avling sitrontagetes- men jeg får aldri til alt samtidig. 

Og jeg vil jo egentlig ha basilikum og honningurt! Ikke kjedelige greier som persille og salat, som vokser fint under snøen. Rart det der, noen planter vokser opp gjennom steinhellene i førti minus, andre står og nikker forskrekket inne i drivhuset og tar kvelden når det blir minusgrader. Dramaqueens. Ta litt lærdom av tanatimianen som kryper rundt der ute, plantejævel!

 

Wow, der ble sikkerhetskopien fullført. Hvem hadde trodd. Men det var bra. 

 

Bedene er nå helt snøfrie, jeg innser at de er litt kaotiske. Jeg var innom søskenbarnet i går, og der var det orden i bedene. Ikke ugress og blanding av planteslag der ikke. Alt jeg gjør blir så rotete. Men jeg kan ikke begynne å flytte på ting før jeg vet om de lever/ skal være der. Det er jo i grunnen ganske fint når det blomstrer. Men oversikt, det har jeg ikke. 

Kommer det med alderen? 

Se, det tviler jeg i grunnen på. Men blomster, det har jeg i alle fall.

Dagens Arktis!

Nå er vi hjemme! Faderullan som det har tint! Hele blomsterbeddet er fri av isen. Jeg tror jeg skal så litt i drivhuset i helgen. Ja, det er jo syttende mai da, men det tar jo ikke hele dagen. Særlig ikke for oss som ikke kjenner noen som vil ha oss med (eller være med) på lunsj eller fellesskap på dagen. På med kofta, gå i tog, hjem, av med kofta, vanlig dag. Kanskje. Stort sett. 

Det blir bare sånn når man ikke bor på en plass der man har venner med barn i samme alder, kolleger overhodet, eller fritidsaktiviteter som inkluderer andre mennesker. 

 

Jeg har altså kjøpt så mye stoff og bånd i Oslo. Suksess! Eller hva man skal kalle det når jeg hadde lovt meg selv å ikke kjøpe stoff til sommerkofte og kjøpte både til kofte OG sommerkofte. Men syhyykt fine stoffer da. Og mengder med bånd. Min kompis Pollyanna var stoffguide og dro meg med gjennom Grønland. For et paradis. Jeg traff også på en butikk der innehaveren hørte at vi snakket om Sápmis eneste nettbutikk for stoff, sa, hun kjøper alle stoffene sine av meg, her er de, og der var de, til en tredjedel av prisen og den pakistaneren kunne et og annet om å sy sommerkofter. Artig, artig. Ble stoff til sommerkofte da såklart. Grønn brokade. På neste butikk fant jeg et usigelig vakkert ullstoff i lyseblått med innvevde gulltråder, men til en mistenkelig billig pris, så jeg spurte om ullmengden, nei, tro hva den kan være, sa han som jobbet der, vi sjekker, og så satte han fyr på et hjørne og luktet på det og sa, jeg tror nok ikke mer enn 30-40%. Haha. Og ull har mange kvaliteter men det er sjelden jeg går i kofte bare ute, så det kan bli litt varmt, så å ha en kofte som ikke er total fimbulvinter er også bra. Jeg gikk for det stoffet. 

Og så har jeg kjøpt bånd til ládjogáhpir så det varer til Jesus kommer tilbake og ládogahpir nok engang forbys av presteskapet, og det blir vel ikke i morgen, så jeg er godt hjulpen.

Dagens Oslo

 Ja vi koser oss vi da. Is, kaffe, iste, takeaway, stoff, pyntebånd, museer, butikker, fint vær. Familie. Venner. Ikke ullongs. Solbriller. 

Alle fra Arktis fortjener en pause fra Arktis.

Dagens Elkjøp

Etter å ha venter halvannen uke på svar på mailen der jeg sier at nei, datamaskinen min er IKKE på Elkjøp Kirkenes, og de er ikke interessert i å hjelpe meg etter som de legger ned om noen dager, har jeg nå fått en mail der det står at Hei, vi har nå tatt kontakt med Kirkenes, de tar sikkert kontakt, og da må jeg jo skrive tilbake og si

nei, det kommer de sikkert ikke til, for de er jo nedlagt

Og nå skal jeg vente halvannen uke til på svar, for det er så lang tid de bruker på å svare. Og da sier de sikkert Vi er skikkelig lei oss, sånn skal det ikke være, noen vil ta kontakt. 

Jepp.

 

Noen dager

Dette er en utrolig tregstartet dag. 

Jeg har ikke lyst å lage skulpturer. Jeg vil ikke tegne. Jeg holder på med et sånt rennende maleri, men limfugen vil ikke bli blank og jeg har ikke lyst å jobbe videre med det. Jeg har gjort årsregnskapet, har ingen prosjektrapporter, og sendt ut alle fakturaer. Jeg har lovt å skrive en bok, men har ikke lyst å skrive en bok. Det er lenge til deadline men jeg har ikke lyst å skrive bok. 

Jeg rydder litt. Ikke fordi det er spesielt rotete, men det kan være lurt å gå igjennom det som ligger i hyller og skap så man vet hva man har. Jeg kaster noen gamle togbiletter. Det er vanskelig å gå rundt å rydde uten å trø på ullteppet jeg er surret inn i. Jeg vil ikke trø på ullteppet.

Jeg har kanskje litt lyst å veve men har veven hjemme. 

Det er ikke alltid like lett å motivere seg selv. Jeg har jo også kjørt utelukkende på stress det siste året, så det å skulle gire over til ren egenmotivasjon har vist seg å være en overgang. 

Men det er begrenset hvor mye ingenting man kan gjøre, så her er det bare å iverksette en særdeles motvillig medarbeider. 

Lunsj om en time. 

Ooooh, shopping!

 Jeg er så glad for at jeg tok et ullteppe på jobb. Det har reddet dagen mang en gang. 

I dag bedriver jeg internettshopping i arbeidstiden. Jeg driver jo og syr ládjoháhpir, jeg trenger litt bånd, litt klede, en annen rødfarge, det hele egentlig. Det er jo det da, at gjør jeg dette som kunstner eller privatperson? Det vil jo bare fremtiden vise. Utstilling med ládjogahpir er jo gjort, så det er ikke det, men duodji er en del av virksomheten. Jeg kanskje tilogmed...jobber i arbeidstiden? Taim will shåvv. 

Jeg prøver å bestille speallavearka. Jeg aner ikke hva det heter på norsk, eller hvor man får tak i det. Jeg tror kanskje man kan si kniplingskant? Det er ikke så lett å finne, og av en eller annen grunn, når jeg googler det, så får jeg opp i et kort glimt en side med noe som ser ut som blondekanter eller kniplingskanter til salgs, men før det er mulig å klikke, blir dette ertsattet med TENGER. Det er jo ikke det jeg vil ha! Hva er det som skjer? Ja, jeg driver en del med verktøy, men om det nå ER kniplingskant jeg vil ha denne gangen? Hva gjør jeg da? Algoritmene! Låser oss i faste mønster! Fri meg fra knipetengene! Gi meg nå blondekantene for fasiken!

 

Det å bestille sånne samiske ting på nett er ikke fryktelig lett. Eller, det er vel like lett som alt, men de fleste som har utsalg er ikke på nett. Man må ringe. Kjøre til Karasjok eller Karesuando. Det er nok fordi de ofte er litt eldre og ikke skjønner internett. Det er litt overaskende at ikke internett har tatt Sápmi med større storm, få og godt utspredde som vi er. Jeg bestiller hearvabattit på den eneste nettbutikken jeg finner, har brukt dem før, de er sykt trege, men krysser fingre for at jeg får det før kursstart om tre uker. 

To uker. Faktisk. Ja, nå er det bestilt da. Jeg skal jo til Oslobyen, de kanskje har ting der. 

 

Det ble aldri tekanne. Men det ble hearvabattit, engelsk klede, kroklisser og her om dagen noen gjennomsiktige plastmapper til kontoret! Det blir man jo også glad av!

 

 

Hæla i panna

I går var det første mai. Arbeidernes frihetsdag. Ned med tronen, alteret, pengevældet. Gjør din plikt, krev din rett. 

Jeg ser at det kan fremstå ironisk å ramse opp sånn der, men pappa sa altid Arbeidernes frihetsdag, og både Ned med tronen, alteret, pengevældet og Gjør din plikt, krev din rett, er faner fra fagforeningen Nordens Klippe. Den er ikke så aktiv lengre, ettersom det er fagforeningen til de arbeiderne som jobbet på Syd-Varanger, den lokale gruva, og gruva er lagt ned, men de har nå de beste fanene da. 

Jeg har alltid Ned med tronen, alteret, pengevældet som førstemaistatus. Jeg har hatt det de siste ti årene, og det er vel det nærmeste jeg kommer influenser, for nå begynner folk å ta etter. 

Det er en fin fane. Føler at vi har kommet et stykke på vei med både trone og alter, men pengevældet står stadig sterkere. 

Gjør din plikt, kreve din rett, er også fin. 

Jeg gikk verken i tog eller hørte på taleren. Jeg var hjemme og var syk og i går tror jeg var første dagen på mange tusen at jeg ikke drakk te. Min te-streak er brutt. Netsen uansett hvor jeg er og på hvordan måte jeg reiser, klarer jeg å karre til meg en kopp te om morran. Resten av dagen går det i kaffe, men må ha te, med melk, alternativt sitron, om morran. I går var jeg bare rett og slett for varm. Ville ikke ha mer varme inn i kroppen. Og i dag er jeg også syk, men det er kurs i kveld, repetisjon på ládjogáhpir-kurset, og jeg vet ikke om jeg klarer det. Jeg tror liksom et mirakel kommer til å skje, og plutselig er jeg frisk og drar på kurs (og innom biltema på veien og kjøper opp det siste de har av kanalplast), i hvertfall blir jeg frisk nok til å mo...tivere...modulere? mo...mo...helvette da. MO. Samle de siste kreftene i et siste krafttak og komme meg på kurs. Jeg er sånn syk som jeg blir forholdsvis ofte, ingen egentlige symptomer, borsett fra at jeg er så varm og slapp og bare sover. Tror nesten ikke det er smittsomt. Høres ut som noe de kunne funnet på i England på 1600tallet. The sweating sickness og så the slapp-and-varm-sickness. 

Jeg har i alle fall mindre vondt i hodet enn i går, så kanskje det blir kurs. Og hvis det ikke blir, så er det kurs i morgen og, kan hive meg på da, det er tross alt repetisjon. 

Nå: mere te. Og sofa.

juhu og hæla i taket

I dag hadde jeg planer for dagen på atelieret, det var lenge siden. De involverte ting jeg har kjøpt på biltema. Og maling. Og så følte jeg meg rett og slett ikke særlig pigg og ville verken ha frokost eller en kopp te i morrest, og ble hjemme istedet. Vi får se. Det kommer seg kanskje utover dagen. 

I overigår, mot arbeidsdagens slutt, fikk jeg en mail fra Elkjøp. Som svar på den mailen der jeg hadde skrevet Nå er det faderullan meg nok. Nå vil jeg ha en ny maskin. 

Endelig! Hurra! Og den var sånn, oioioi, unnskyld, sånn skal det ikke være, maskinen din er på Elkjøp i Kirkenes, jeg er sikker på dere finner en løsning du er fornøyd med. 

Og jeg ble så glad! En løsning jeg er fornøyd med! Når jeg har sagt i to mailer at jeg vil ha ny maskin! Endelig!

Den vante leser av tekst kjenner kanskje at denne oppbyggingen av glede er på vei mot noe, og ganske riktig, da jeg gikk innom butikken i Kirkenes (som skal legge ned om åtte dager) hadde de verken maskinen min eller var særlig innstilt på å finne en løsning jeg var fornøyd med. 

Og jeg vet ikke hvorfor jeg hadde trodd det. Bortsett fra at jeg hadde fått en mail der det sto det da. 

Men nå tror jeg ikke lengre dette kommer til å løse seg. 

Elkjøp drar alt ut i langdrag. Det tar opp til en uke å få svar på en mail, og da står det kanskje "det er lenge siden du sendte denne mailen, beklager at det har tatt lang tid å få svar, hva er ståa nå?" Og så må jeg svare på det. Og så får jeg svar om en ny uke. Og ingen jeg kommuniserer med kan egentlig hjelpe. Nå har jeg snakket med Sara, Marcus, Alvin, Ante og folk jeg ikke husker navnet på, alle sier, oioioi, sånn skal det ikke være, takk for at du deler dine erfaringer. Noen kommer til å ta kontakt!

Det hender at noen tar kontakt. Men ingen som kan løse problemet.  

Nå har jeg jo bedt om ny maskin. For den har jo vært til reparasjon den éne gangen forbrukerkjøpsloven sier selger kan prøve å reparere. Men Elkjøp sier, vi prøvde jo ikke å reparere den da. Vi avbrøt reparasjonen og sendte den tilbake, så det gjelds ikke. 

Jeg synes egentlig ikke Elkjøp skal drive med sånn flisespikking etter sine to svindelforsøk: først selge en maskin man vet er ødelagt, men merke den som ny (ok, detter er ikke et svindelforsøk, det lyktes jo, så det er svindel) og så, selv om man kjenner forbrukerkjøpsloven, holde tilbake opplysninger om hva jeg har krav på ved reklamasjon, og så avslutte saken når det viser seg at jeg også kan forbrukerkjøpsloven. 

Nå har jeg på grunn av den ene reparasjonen krav på ny maskin, men her flisespikker altså Elkjøp. Det som ikke kan flisespikkes på, er at det har tatt for lang tid å få den reparert, og det betyr også at jeg har krav på ny maskin, jeg skal finne meg i å vente ca tre uker, (ifølge loven), men nå har jeg ventet dobbelt så lenge. Men. Så lenge Elkjøp bruker en uke på å svare på mail, blir jo maskinen ferdig med både sitt andre og tredje reparasjonsforsøk i mellomtiden.

Og det er jo ikke så mye man kan gjøre. Bortsett fra å insistere. Ikke gi seg, men med minimel energi i potten. Det at jeg aldri kommer til å handle på Elkjøp igjen, betyr jo lite for en gigant som setter bortforhandling av lovverket i system.

 

Sukk. 

Jaja.   

Brev hjem

I dag skal vi ha sånn foreldresamtale på skolen, da pleier man få hjem elevkortet først, og det er jo så greit med det, vi har en unge som klarer seg fint og det er bare skryt over hele linja. Det håper jeg egentlig det er om man ikke klarer seg bra også. Men, perfekt unge altså. 

Det er bare en ting som er bemerket og som vi "trenger å øve på". Jendor, hvis bestevenn N er ukrainsk, må slutte å legge om aksent og gramatikk når han snakker med N.  

For det gjør han. Det har han alltid gjort. Jeg vet når det er N Jendor snakker med på telefonen, for da høres han plutselig sånn ut: Heeeeeij. Du kåme min huuus? Jaj ike kan kååme daaaj for min mother hon ike hjeme eterpå. 

Og vi har jo sagt det så mange ganger. Du kan snakke vanlig, har vi sagt. Du kan snakke vanlig norsk til N for hvis ikke lærer han seg det ikke. Du kan jo prøve å høres vanlig ut. Men Jendor avfeier dette, mamma,  N kan ikke norsk, det går jo ikke an å snakke norsk til ham da! Ærlig talt.

Og jeg vet ikke om jeg klarer å holde meg alvorlig når vi skal komme til dette punktet i elevsamtalen. 

Jeg synes dette er så ustyrtelig morsomt. At han prater sånn for å gjøre seg forstått og at vi har fått brev hjem om at han må slutte, for N klarer ikke lære seg norsk. Og det er sant. Han har vært her i tre år og det går ingen vei. Eller, det er bedre, men han har én norsk venn og han den veeeeenen han prater på sånne måten sin. 

I går under middagen fikk jeg sånn latterkrampe fordi jeg hadde tenkt på dette så lenge, at jeg lå utover bordet og gråt. Og jeg kunne jo ikke si hvorfor heller, til Jendor. Og jeg minner meg sånn om min egen mor. Herregud. 

Men vi må altså øve.

åpne øyne

De siste nettene har jeg ikke sovnet før rundt ett (legger meg til vanlig tid) og når man står opp 6.30 blir det litt lite søvn. Jeg sitter her ved pulten min og vet ikke helt hvordan jeg skal få avsegstyrt denne dagen. Jeg har vondt i pannen av søvnmangel. 

Det ble ikke noe tekanne heller. Såklart. Jaja. 

Nå må jeg prøve å skjønne hvordan jeg får gjort det beste ut av denne dagen.