I sted når jeg skulle på do rasket jeg med meg en bok, det gjør man jo ofte, en bok eller et blad eller noe. Helst en av de to, forresten, jeg kan ikke komme på noe annet "noe". Jeg rasket med meg en kokebok. Det ble litt rart.
Men hvorfor det egentlig?
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Man sloss med seg selv gjennom eksistensen.
Det gror i hagen. Men det er august, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender. Og når det er sagt som kom juli med ensifret ...
-
Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om e...
-
Javel, vi blir vel ikke enige om det er sånn eller sånn når det gjelder det der med at alle unger tror at de kanskje er de eneste som ikke v...
2 kommentarer:
Da jeg hadde sløyd på barneskolen laget jeg et brett der jeg brente inn med sånn brennedings: "Takk for maten den var god, om en time eller to ligger den i do". Da kom sløydlærer Pettersen bort til meg og sa "TA DET VEKK IGJEN, DU KAN 'KJE SKRIVA "DO" PÅ ET MADBRETT!". Det er kanskje litt av det samme. Jeg skrev bare "..." der det skulle stått do. Bæsj og mat henger sammen på en måte vi ikke vil tenke på når vi spiser - det blir som om vi spiser bæsj. For teoretisk sett er det jo faktisk det vi gjør. Kanskje?
ingunn sa en gang "-ja her går det unna, sa kjerringa, hu satt på do og åt."
Legg inn en kommentar