Nå blogger jeg. For bloggingens del. Det har jeg ikke gjort før. Tvangsblogget mener jeg.
Jeg sitter her og gleder meg til jul. Ikke til selve julaften altså, julehøytidelighetskvelden selv er mest hardt arbeid for et skilsmissebarn uansett hvor hyggelige foreldre og steforeldre man har. Man skulle nemlig uansett vært et annet sted. Også. Bokstavelig talt, man har en timeplan.
Det jeg gleder meg til er å reise hjem. nei ikke til selve reisen, opp klokken fire og kø og mas og svett og bagasje, jeg gleder meg til å være i Kirkenes. Med sne og mørkt og vintersko og varmt i alle rom, og se mamma og pappa og Knut og Solemia, og kompiser og kompiserinner. Og kaffe på sentrum.
Og mamma, i år må du kjøpe kromkakepinne så jeg får laget krumkaker FØR det blir på tide å sitte på sentrum og slipper å renne rundt på bygda for å finne noen som har ovn uten keramisk topp.
Jeg kan lage krumkaker, skillingsboller og pepperkakegran. Til deg og onkel Karlfrek. Og pappa, du kan og få krumkaker, om du ikke bare vil finne fram de fra i fjor. Solveig, vil du at vi skal lage pepperkakehus eller skal vi bare skippe det?
Nå kom jeg på det året pappa hadde glemt å kjøpe pepperkakehusmodulene, men nonstop og godter og melis, det hadde vi. Så fant vi noen gamle rugsprø i kolonialskapet og smelte opp en sjå og en lavvo.
Og den gangen Solveig var veldig liten men hadde masse masse små gaver til alle. (har jeg blogget om dette før?) Da folk begynte å pakke opp syntes jeg gavene virket veldig kjente. Og ganske riktig, settekassa mi var helt tom.
Og det året jeg fikk tvspill! Jeg hadde ønsket meg det, og størrelsen på pakken virket riktig, men jeg måtte ringe en venninne som hadde tv-spill og høre om det kunne stemme med form og størrelse. Da det endelig endelig ble tid for å pakke opp, ba jeg om å få pakke den opp på kjøkkenet for jeg visste at jeg kom ikke til å klare å skjule skuffelsen om det IKKE var en nintendomaskin.
Og i fjor, da hadde jeg så vondt i hodet hele julaften at vi måtte ha alle lysene av hele tiden. Det er noen pussige bilder fra den kvelden. Hehehe.
Men julens hovedproblem er: ka fan skal han pappa få?
Hva gir man til fedre som har alt? Hva? Hvahvahva?
1 kommentar:
Til herrer som har alt gir man selvfølgelig penicilin! (Fy fan som det klinger av gamle vitser).
Han blir sikkert også glad hvis du lager serviettringer i trolldeig, eller kanskje en nickers i isopor.
Legg inn en kommentar