Nå bor jeg på Møhlenpris. Og ikke lengre oppå Bergen Kebab.
Det er rart med det, her er det jo veldig stille i forhold til det å bo oppå en kebab som holder åpent til 04.00, og rett over gata til et utested med uteservering, der det eneste de serverer er øl. Likevel våkner vi nå av at folk går i ytterdøra, der vi tidligere bare snudde oss over på siden av
"løøøøp! eg ska drepa deg!" "jaaan! jaaaaan! Kom no då! Jaaan!" og sirener.
Nå er det selvsagt kaos på våre femti leiekvadrat her. Jeg er jo veldig bekymret over at jeg har så mye saker, men jeg har sannelig ikke mere saker enn at det tar nøyaktig tre kvarter å bære dem ut av et hjem og inn i et annet.
Jeg har vel rett og slett det jeg trenger, tenker jeg.*
*det jeg trenger for å være en velfungerende del av samfunnet, ikke det jeg trenger for å overleve.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar