Da har jeg vært med opphavet og plukket jule- og nyttårshelga i hus.
Herre jedorias så mye mygg. De kom inn i nesen når jeg pustet inn, og bøttehånda mi er oppsvulmet og rar. Vi har litt froskjellig tilnærming til satanskapen. Jeg har adoptert den russiske metoden og går med bjørkekvist, mens pappa bannes. Snefrid blir stukket litt mindre, det er sånn hun gjør det, men jeg vet ikke helt hvordan hun får det til. Hennes metode fungerer best.
Det var egentlig helt ok med bær, men pappa dreiv og lurte meg vekk fra de bra bærplassene. Gå dit, sa han, der fant alltid grandtante Hærdibærdi så masse bær, de var liksom hennes godplass. Og jeg dit, og trasket rundt og fant et og annet kart, mens pappa spant som et annet jordbruksredskap der jeg hadde akkurat hadde vært. Tre ganger lot jeg meg lure på samme vis.
Siste gangen han sa Gå dit, skulle han ha meg til å gå over myra og på andre siden av et vann.
Og jeg dit.
Langt var det å gå, og myggen er jo ikke noe mindre plagsom når man går seg svett i fullt vintermundur i atten grader pluss, men de store fine bærene han alltid pleide å finne på tangene, var bittesmå og få og slappe. Og jo mer mygg, jo større må bæra være for at man gidder å foreta en oppstopping. Man gidder iallefall ikke stoppe for et kart og ei gul bær med to kammer.
Og da vi kom tilbake, omtrent uten bær (for Snefrid, Plukkemaskinen var også sendt rundt på andre siden av vannet), og sa at jo tusen takk for de turen du, det var stas, var han bare helt sånn Jamen, jeg finner alltid bær der, var dere der-og-der? Og der-og-der litt bortfor der? Ingenting? Det var nå rart....
Men han gjør akkurat det samme når vi er ute og fisker, da sier han, Gå dit og kast, der fikk jeg alltid så mye fisk før, det er en god plass.
Og så står man der og vansmektes mens han selv sveiver inn fisk på fisk.
Men nå skal jeg altså slutte å la meg lure. -Det har jeg forsåvidt sagt før og. Jeg er litt tungnem der, men han er alltid så overbevisende!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar