-Nei, det er lite bær i år. Og de har visst sett bjørn i Pasvik.

Det nye familiemønsteret kludrer ting til for folk her i Finnmark. Eller ikke familiemønsteret, men alle disse samboerskapene og mangelen på giftemål.
Pappa har invitert meg med på multebærtur. Da regna jeg med at Morten også var invitert, men det viste seg å være mindre selvsagt enn jeg hadde tenkt.
Man kan jo ikke avsløre gode bærplasser for gud og hvermann, og vi har vært sammens for kort (mindre enn 60 år) til at sånne familieverdier kan deles.
Hadde vi bare vært gift, men det er jo de færreste i dag. Multemyrfordelingsverktøyet trenger å oppdateres, men det er nok ikke gjort på en-to-scnell. Sånn som det er nå blir bare folk forvirret.
Nå liker jo ikke Morten multer, men det er litt usikkert om det taler til hans fordel. På en måte er det jo bra, men på den annen side låter det forferdelig suspekt. Og dessuten har han jo ikke noe byttemiddel heller. Ei myr for ei myr.
Jaja, jeg får vel prøve å lure utav bestemora hans noen gode bærplasser, så kanskje Morten får være med uten dikkedarer neste gang.