Jeg har kommet i skade for å ødelegge heisen her på jobb.
Da kan man ikke late som ingenting, man må jo si det til noen. Sjefen, for eksempel. Håndtverker. Vaktmester. Resepsjonistene.
Hvorpå de fleste utbryter: Igjen?!
Skulle ønske de hadde litt dårligere hukommelse, men det er faktisk tredje gangen. Første gangen i år, da.
Jeg er jo ikke spesielt uvøren heller, jeg er bare en helt vanlig bruker. Jeg er jo absolutt kapabel til å kjøre med heis å vanlig vis, men i det jeg trykker på knappen (1ste etg.-knappen, i dette tilfellet) slutter den brått å virke og alle røde lys kommer på.
En gang kom knappen sprutende ut av veggen da jeg trykket på den.
I forfjor tok det to uker før det kom noen reperatør, men nå ser det faktisk ut til at de har klart å fikse den i går ettermiddag. Det var visst bare noe med elektronikken.
Jeg tar trappene stort sett jeg, det er jo sunt.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
min far mine innkjøp min jobb mitt folk
I går oppdaget jeg plutselig at det var niende februar. Jeg skvatt litt til. Niende februar er dagen pappa døde og den har liksom aldri komm...
-
Det er spådd en kald og våt sommer. Nå er det jo bare juni da, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender, men jeg skulle ønske ...
-
Det er tirsdag, men for meg er det mandag, ettersom hele gårsdagen sto i kneskjellets tegn og ble tilbragt på sykehuset. Ingenting akutt, pl...
2 kommentarer:
wow, silje! igjen! jeg syns du er flink, jeg. har aldri fått til å ødelegge noe så solid som en heis selv. jeg bøyer meg i støvet.
sukk. jeg gir meg ende over selv. Himmel og hav.
Legg inn en kommentar