Avsegstyrt

Julaftens logistikk ble noe forvansket av at alle faktorene plutselig var blitt variabler, men vi kom oss da dit vi skulle da vi skulle til slutt.
Pinnekjøttet ble spist, diskusjoner om andre verdenskrig ble forlenget i det evige, så småpikene gikk og la seg. I morrest fikk den yngstsmåpiken både krupp og denguefeber og kikhoste, så den eldtste småpiken sto opp klokken åtte, siden vi delte rom.

Av julegaver vil jeg nevne to: den eletriske kaffekvernen, som først fikk meg til å tenke neimenhvaiallverdenskaljegmeddenneda, men så innså jeg at om man først skal være forvent på noe, så er ikke ferskkvernet kaffe det verste, så den gleder jeg meg til å begynne å bruke.
Den andre gaven var en pølsepinnepose. Den skjønte jeg ikke noe av. Den er ca femogtyve cm lang. Hvem i all verden tar pølsepinnen sin med seg hjem fra tur? Og om den skal i posen må man jo brekke den opp i åtte små biter først. Sære saker. Tenkte jeg.
Men så sa Morten at man skal ha sånn teleskoppølsepinne MED seg PÅ tur, og da ble det jo i det minste mer logisk.