vää´rr

Ettersom jeg jo er uten jobb er jeg til fri avnyttelse for de av mine venner som har litt for mye.
Akkurat nå hjelper jeg en kompis med en skoltesamisk orddatabase, han har filma dem mens de sier ordene sine, og så går jeg igjennom og ser om de sier noe annet en det de har fått beskjed om å si.
Det er litt vanskelig ettersom jeg jo ikke kan si noe annet enn "Norge" på skolt, og så må jeg prøve å forstå når det er dialektforskjeller og når det er feil.
Det er altså firehundre stykker som snakker østsamisk, og enda skal de insistere på å ha dialektforskjeller. Og et helt annet fonetisk alfabet enn jeg er vant med, skjønt det er jo ikke så ulikt mye av det man finner på nordsamisk da.
Og det er mye sånne sære saker som at det oftest kommer en e/ø vokal etter ordet om det slutter med konsonant, og da er det IKKE feil, det bare høres ut som om de sier noe annet enn det de skal si.
Men det er vel helt rett, sånn i den historiske balansen, at jeg sitter og strever med østsamisk, jeg er jo av nordsameætt, og det var rett nok vi som kom og jaga skoltene fra områdene deres i Sør-Varanger og dermed med tiden forandret sørvaranger fra et østsamisk område til et nordsamisk og med det til et norsk område. (Men det var nordmennene som sa vi skulle gjøre det!) (Flyttingen av nordsamer til Sør-Varanger var en av de tidligste stegene innefor fornorskningspolitikken. Norske myndigheter fryktet at det å ha samer som tydelig hørte mer til Russland enn Norge både i religion og klesdrakt, ville svekke Norges krav på området.)
I Sør-Varanger i dag finnes det vel omentrent tredve skoltesamer, og ingen av dem snakker lengre skolt, så opptakene er gjort på den finske siden av grensen.
Jeg tror de snakker finsk når de skal snakke sammen, faktisk.
Østsamisk er et truet språk, det står enda verre til med østsamisk enn det gjør med enaresamisk tilogmed. Jeg har ikke helt skjønt hvorfor, ettersom det er omtrent like mange snakkere, men skoltene lærer skolt på skolen, og opplever det visst som et slags skolespråk, så de snakker ofte ikke skolt med foreldrene sine, selv om de lærer det på skolen, sånn som jeg har skjønt det. Og foreldrene synes visst ofte at skoleskolten ikke er så, jeg vet ikke, levende.
Det må være underlig å vite at du sannsynligvis er en av de siste som tenker på ditt språk, og at hver gang en av dine dør, så blir deler av språket uigjenkallelig borte.
Så jeg får vel prøve å lære meg et og annet ord mens jeg sitter og sjekker.

I bytte mot Frivillighetsentralens Sivilarbeiders tjenester, har mannen bak databasen hjulpet meg med macen, som virker mye mer fornøyd, og det ser ut til at jeg endelig kommer igang med mitt eget kartprosjekt igjen, som fordrer en villig maskin og lite krøll i photoshop.