Nordnorsk men simpel

Jeg har for tiden besøk, det var nemlig min gebursdagsgave at Kajeksa skulle komme og besøke meg, når hun bare fikk a'en sin på masteren, så nå er hun her.
Når man har besøk kan man ha ferie selv og ikke tenke så mye på Luther.

Vi har vært og handlet dyne, sånn at vi kan sove med åpent vindu.
Mannen ville uansett at vi skulle ha en sommerdyne i hus, så jeg dro ut for å finne sommerdyne i desember. Jeg grudde kanskje litt, for bergensservicen er jo litt spesiell. Eller grudde, jeg så på prosektet med spent forventning. Bare det å spørre etter ekstra lang dyne når man har løyet seg opp til 1,60 i passet har medført mye øyenbrynsvibrasjoner hos butikkpersonalet. Og nå skulle jeg ha sommerdyne utenfor sesong...
Damen på butikken ble litt oppgitt for da måtte hun på lageret å grave. Om jeg ville ha dun eller syntetisk? Jeg sa at jeg ville ha den billigste. Jeg skulle altså gi den bort?
Eh, nei, jeg skulle ha den selv.
Hun tenkte seg litt om, og sa at jeg kunne like gjerne kjøpe en av de helårsdynene som lå fremme i butikken, for de var omtrent like simple som sommerdyner.

Så nå har vi et simpelt produkt i hus.
På vei hjem gikk vi forbi en mann i damesamelue. Ikke sånn tradisjonell med snipper, men sånn turistversjonen, dameversjonen av stjernelua du får kjøpt overalt i nordfinland. Den er mest som et tørkle,bare knytt bak hodet, men fargen og borden er jo gjenkjennelige.
Sånn hadde han mannen på, men dette er jo ikke Finnmark så det var vel ikke så mange som reagerte.
Forresten var det skomakeren min, en steintøff kar som røyker i butikken og alltid har åtte kompiser på besøk.
Men nå i dameklær, altså.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...