Ettersom familieforholdene er som de er, hender det at jeg og Kajsa presenterer oss som søsken. (Eller Kajsa gjør det, jeg er jo så dårlig til å lyve.)
Nå er kanskje ikke likheten slående, så det er kun svært forsagte mennesker som ikke rynker på øyenbrynene eller kommer med presiseringsoppfordring når vi sier det.
Noe jeg egentlig synes er litt uhøflig, når vi sier vi er søsken så er vi da det, ærlig talt. (bortsett fra at vi i dette tilfellet ikke er søsken da, men likevel.) Det er da ikke vår skyld at vi ikke ligner.
Nå skal jeg begynne å si at Kajsa er adoptert. Vi fikk henne fra samemisjonen da hun var liten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar