Ettersom familieforholdene er som de er, hender det at jeg og Kajsa presenterer oss som søsken. (Eller Kajsa gjør det, jeg er jo så dårlig til å lyve.)
Nå er kanskje ikke likheten slående, så det er kun svært forsagte mennesker som ikke rynker på øyenbrynene eller kommer med presiseringsoppfordring når vi sier det.
Noe jeg egentlig synes er litt uhøflig, når vi sier vi er søsken så er vi da det, ærlig talt. (bortsett fra at vi i dette tilfellet ikke er søsken da, men likevel.) Det er da ikke vår skyld at vi ikke ligner.
Nå skal jeg begynne å si at Kajsa er adoptert. Vi fikk henne fra samemisjonen da hun var liten.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Man sloss med seg selv gjennom eksistensen.
Det gror i hagen. Men det er august, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender. Og når det er sagt som kom juli med ensifret ...
-
Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om e...
-
Javel, vi blir vel ikke enige om det er sånn eller sånn når det gjelder det der med at alle unger tror at de kanskje er de eneste som ikke v...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar