men herre JEDORias da

Mannen har vært i det store utland og hengt noen bilder på en vegg, en ukes tid, men nå er han tilbake med reisegavene mine. Jeg har blant annet fått et oransje skall til å ha rundt macen min. Det er kjempe kjepme kjempefint. Fint med skall, så går ikke maskinen så fort i stykker.
Ha ha hah.
Jeg reinstallerte jo operativsystemet her om uken, for å se om problemene ble borte. Og det ble de! I to timer, minst.
Noen holdt seg borte, noen nye kom til.
Jeg vet ikke hva jeg skal tro lenger om min datakarma.

Mannen har jo egentlig jet-lag, ifølge teorien. Men jeg har jo så enorm empatievne så det er JEG som har jet-lag nå. Helt underlig. Det går jo ikke an, med Luther luskende rundt hjørnene og alt det der, å følge amerikatid.
Jeg leste et intervju med han Mr. Krigshelt Sønsteby, han uttalte seg om nettopp jet lag. Ifølge hem var det noe som ikke eksisterte, han hadde nemlig vært i Amerika, og da merket han ingen ting, som han sa, det er ingen som dør av å være våken 18-20 timer.
Nå er det vel ikke helt det jet lag går i, akutt livsfare mener jeg, men jeg synes det er ganske enormt å avfeie erfaringen til mange titalls millioner, fordi man ikke har opplevd det selv. Lurer på om han tror på Australia?

En annen ting jeg ar lest og hørt, for noen år siden fikk jeg en bok av mannen, den het Ants. Handlet om maur. På mange forskjellige vis. Maur i historie og kultur og litteratur osv. I den sto det at hver eneste gang verden opplever en form for krise, så dukker det opp historier i media om maurinvasjoner og store underjordiske maurkolonier. I går hørte jeg i Blåmix at nå er visst Norge invadert av en slags art underjordisk maur, en introdusert art.

Da nikket jeg invidd for meg selv.