Man blir så lei. Lappegnag.

I går var denne reportasjen mest delt hos aftenposten. Den handler om den sørsamiske skolen i Hattfjelldal. Jeg er egentlig ikke særlig opptatt av sørsamiske skoler, sånn der i utgangspunktet, men noe inni meg, en litt sliten og oppgitt del, blir enda litt mer oppgitt over å møtes med overskriften
"Skolen har ingen elever, men fikk 19,4 millioner av staten i fjor."
Bildet som viser reportasjen er av skolen, tatt fra inni et buskas, som om den er snikfotografert mot noens vilje og vitende, med en lavvo foran. Vi aner allerede før vi har lest saken at dette er snakk om samer som får penger av staten. Masse penger. Urettmessig mye penger.

Og reportasjen i seg selv, fakta og data som presenteres, er det egentlig ingenting i veien med. Både det ene og det andre er nevnt, om man leter etter det. Blant annet er det forsåvidt nevnt at heller ikke samiske foreldre har lyst å sende sine barn på internatskole lengre. For det er altså en internatskole. Norske foreldre har i all hovedsak sluttet å skilles fra sine barn ved seks års alder, samiske foreldre vil vel ha det på samme vis. Det stå også at skolen vel egentlig har elever, men man har gått over til kursvirksomhet. De små kommer i kortere perioder for å høre og snakke sydsamisk, et språk som så absolutt er utrydningstruet. En slags samisk treningsleir. Dette er slettes ikke uvanlig og man kan, iallefall i Sverige, få støtte til å sende sine barn til mer samiskspråklige områder i kortere perioder for at de skal få et bedre grep om språket.

Alt dette er nevnt. (Ja bortsett fra det med Sverige da, det var en typisk tilleggsopplysning herfra.) Men vinklingen heller hele tiden mot "vi sier det ikke rett ut, men nå græbber samene til seg penger...". På en veldig tilforlatelig og lavmælt måte altså.
Og det er ikke sikkert det er engang er journalistens vinkling. Men den som har satt overskrifter, ingress og deloverskrifter har iallefall denne vinklingen. For som sagt inneholder teksten alle opplysninger om at språket er truet og at tidene forandrer seg, men leser man saken i oppsummert i overskrift, ingress, og deloverskrifter har man dette bildet:

Skolen har ingen elever, men fikk 19,4 mill. av staten i fjor

Sørsamiske foreldre har sluttet å sende barna sine på internatskole. Likevel opprettholder norske myndigheter millionstøtten til skolen.
To år er gått siden siste elev gikk ut av Sameskolen i Hattfjelldal i Nordland. Likevel mottok skolen 19,4 millioner kroner i offentlig støtte i 2012

Stadig truet med nedlegging

Økende motstand

Opprettet språksamling

Dyr språklig førstehjelp

Søker om mer støtte

Snakker norsk

Alt som står imellom disse deloverskriftene er forsåvidt greit nok. Det står riktignok ingenting om hvorfor ingen snakker sørsamisk lengre, og at det skyldes selvsamme norske stat som nå pøser ut millioner på skoler uten elever,  det står at den norske stat har tatt på seg en krevende jobb.
Men det står også at dette er viktige arbeidsplasser for bygda og reportasjen er illustrert med bilder av glade sørsamiske barn. Så på en måte kan man kalle det en balansert artikkel. Hvis man absolutt vil.

Men det vil jeg ikke. For det er den ikke. Det er en artikkel skrevet over sedvanlige samesak-i-media-lesten. Og jeg er så lei. Jeg er så lei av at alt er så fette ubalansert. Jeg er lei av å være en minoritet, og dermed prisgitt andres vedtatte bilde av meg. Eller ikke meg, for jeg er jo grei, jeg er jo bare en helt vanlig sånnder, men gruppen, samene, den problematiske gruppen Norge tar ansvaret for. Jeg er lei av måten vi blir framstilt på, på denne tilforlaterlige og liksombalanserte måten.

Jeg har brukt gårsdagens mest delt hos Aftenposten som eksempel. Jeg kunne valgt en hvilkensomhelst annen avis. Eller radioprogram. Jeg kunne valgt Verdibørsen på NRK 1ste juni som eksempel. Like ille. Og det er vel det som er poenget.
Det er ikke et enkelttilfelle i det hele tatt, det er visstnok sånn vi er.
Og ikke vet jeg, men det er godt mulig at dere ikke ville lest saken på samme vis. For det er jo bare en helt vanlig samesak?

Men det betyr likevel ikke at det er jeg som har feil i denne saken. Tvert imot.

 

 

 

 

 


4 kommentarer:

paaskeharen sa...

Herr statens har fua full av penger. Men tabloidene elsker sånne saker som kan vekke den slumrende harmen i folkesjela.

Anonym sa...

Jeg forstår ikke hvordan avisene daglig kan skrive slike saker uten at de blir beskyldt for rasisme? Er det virkelig slik at det er greit å sjikanere og trakasere samene? Skal ikke de ha samme vern mot slike ting som oss andre i samfunnet Norge? Eller er det slik at de må finne seg i det for vi var tross alt mye slemmere mot samene før, så dette er jo ingenting? Jeg forstår det virkelig ikke.
Snips

kajsa sa...

Skolen er stengt for elevene over halvparten av dagene i året, men mottar likevel millionstøtte av staten!

Det står dårlig til med både norsk-, engelsk- og matematikkunnskapene i den norske skolen, ifølge både PISA, LISA og VISA (se egen faktaboks). Likevel velger norske skoler å ha stengt over halvparten av dagene i året. Norske kommuner tar opp millionlån for å bygge skolebygg som stort sett står tomme.

Tidligere gikk norske barn på skolen seks dager i uka, men da det blei vanlig at arbeidsfolk hadde fri på lørdagene, blei femdagersuka også standard i den norske skolen.

I grisgrendte strøk var det vanlig med internatskoler. Sik blei skolebyggene utnyttet til det fulle. Ungene var gjerne på skolen to uker, og så to uker hjemme, men dette gikk på omgang, slik at det alltid var unger på skolen. I tillegg var den tvungen søndagsskole for alle internatbarn, så selv på helligdagen var skolebyggene i bruk.

Etterhvert som Grunnlovens paragraf fire (religionsfrihet, se egen faktaboks) fikk fotfeste også på bygdene, gikk søndagsskoleundervisningen over til å bli frivillig, og mange skoler sluttet helt å ha åpent på søndagene.

frk. Figenschou sa...

nemlig. det er en skandale!

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...