Minus null

Ja, ikke skjønner jeg hvor den der energien har blitt av.
Kroppen insisterer på at den trenger en ferie, jeg minner den på at det ikke akkurat har vært fullkjør fram til stipendperioden som starta for bare tre måneder siden og foreslår at den evt kan tenke på den tiden som en lang ferie, Hodet påstår at det ikke gjelds fordi vi ikke hadde fri frivillig, og dessuten ikke hadde fri men bare ikke plass til å få gjort det vi ville, jeg tenker nå mitt om den saken og timene med mobilspilling i "arbeidstiden", Kroppen sier at den må få en langhelg i det minste, jeg lurer den ved å ta fri på fredag men gå på jobb på søndag igjen.

Jeg har prosjektrommet her på Jasspis og kan jobbe stort. Men det er bare en uke så det gjelder å utnytte tiden. Aller helst gjelder det å jobbe hele helgen også men ja nei det er vel åpenbart at det går ut.
The Stig sier at jeg er en eti jævel og må roe ned. Jeg sa meg vel litt halvenig i den påstanden siste gang den ble framsatt, iallefall hva gjelder helga, og the Stig sa at det var første gangen jeg ikke hadde protestert på påstanden om eti jævelskhet.
Men jeg vet ikke hvor eti man er når man har fått prosjektrommet i syv dager og bare jobber der i fem.
Nei, det vet jeg ikke.

Jeg tror jeg går tidlig hjem i dag. Eller, det var planen men jeg må rydde prosjektrommet ettersom jeg ikke kommer til å få lurt Kroppen hit på søndag en gang til, og heisen er ødelagt.
Så nå må jeg bære hundrååttogførti planker opp en trapp først.

Hurra.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...