Når jeg og langesøstra drar på festival må jeg ha med en overraskelse. Hun har med alt det andre. (nesten.)
Akkurat nå kan det se ut til at overraskelsen blir at jeg blir syk og ikke kommer, for jeg er ganske sjaber.
Men jeg er også hjemme og til sengs og vanligvis kjører jeg på alt jeg kan sånn at jeg får gjort mest mulig før jeg blir klarerikkeståpåbenalengre-syk, hvilket muligens ikke er så smart, og dette er jo en forbedring og muligens en preventiv metode, og dessuten har jeg vært syk på Markomeannu før og det gikk jo bra.
Bare så helvetes irriterende at Kroppen alltid klarer å liste ut hva som er tilnærmet lik ferie, og inviterer på basillefest hver jævla gang. Ferieilstand=maroder.
Jeg sier som min mor: Ja e nu dét rætt?
Men vi krysser fingre for at det er forbigående. Vooosj der føyk det forbi.
Vooosj.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Håper ikke dette blir en føljetong.
Jeg klarer ikke å huske om jeg skrev noe om det, men jeg ble jo sykemeldt i en periode. Det var så mye hodepine og bivirkninger av hodepinep...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar