En ufrivillig gjestebogger. Og uvitende, ikke minst

Jeg har mange lesere som heier på meg. En av dem er dagens gjesteblogger. Hun vet ikke selv at hun er dagens gjesteblogger, men hun hadde lagt ut en så fin status på facebook at jeg bare kopierer den og legger den inn her:

Å bo på et lite sted som Kirkenes... Bygdedyret, Janteloven og alle-vet-alt-om-alle. Fravær av kaffebara, fasjonable restauranta og et rikt kulturliv. Det e ei sida av livet her nord. Vi kan kalle det ka vi vil; blålystida e nu kald og mørk, uansett korsn vi vrir og vende på det…
For tre uker siden fikk æ protese i kneet ved UNN i Tromsø. Det begynte der; venna og ungdomma hjemmefra kom på besøk. For å motivere, og for å heie på mæ. Vel hjemme bare fortsatte det. Æ har fått hjemlaga fiskekaker på døra. Folk har kommet på besøk med oppmuntrende ord, blomster, bøker, te, vin, sjokolade, ferske rundstykka og ukeblar til å fordrive tida med. Æ har fått tilbud om snemåking og hjelp til anna praktiske gjøremål fra ungdomma, blitt henta til kino og konsert av venna. Fått formiddagsbesøk med lunsjen brakt i en pose under armen. Blitt invitert til middag og kafebesøk, henta og brakt hjem igjen. Fått sms fra kollegaer og bekjente med lykkeønskninger og omsorg. Bilen har blitt måka fram og adventsstasjet henta ned fra loftet. Folk kommer innom bare for å se korsn det står til, og for å høre om dem kan gjøre nåkka. Telefona fra venna som e på butikken, og lure på om det e nå æ treng. Perifere bekjente som stoppe mæ og lure på korsn det går, og gir uttrykk for ekte omtanke. Naboa som melde at dem stille opp hvis det skulle være nåkka.
Det e også å bo på et lite sted som Kirkenes. Det finns ting vi ikke har. Men så e det så mye vi har. Folksom bryr sæ. På ordentlig. Æ blir så takknemlig - æ skal aldri flytt herifra!



Er det rart man er lokalpatriot. Et så fint sted og så mange fine folk. Og så fine uvitende gjestebloggere.