Jeg har mange lesere som heier på meg. En av dem er dagens gjesteblogger. Hun vet ikke selv at hun er dagens gjesteblogger, men hun hadde lagt ut en så fin status på facebook at jeg bare kopierer den og legger den inn her:
Å bo på et lite sted som Kirkenes... Bygdedyret, Janteloven og
alle-vet-alt-om-alle. Fravær av kaffebara, fasjonable restauranta og et
rikt kulturliv. Det e ei sida av livet her nord. Vi kan kalle det ka vi
vil; blålystida e nu kald og mørk, uansett korsn vi vrir og vende på
det…
For tre uker siden fikk æ protese i kneet ved UNN i Tromsø. Det
begynte der; venna og ungdomma hjemmefra kom på besøk. For å motivere,
og for å heie på mæ. Vel hjemme bare fortsatte det. Æ har fått hjemlaga
fiskekaker på døra. Folk har kommet på besøk med oppmuntrende ord,
blomster, bøker, te, vin, sjokolade, ferske rundstykka og ukeblar til å
fordrive tida med. Æ har fått tilbud om snemåking og hjelp til anna
praktiske gjøremål fra ungdomma, blitt henta til kino og konsert av
venna. Fått formiddagsbesøk med lunsjen brakt i en pose under armen.
Blitt invitert til middag og kafebesøk, henta og brakt hjem igjen. Fått
sms fra kollegaer og bekjente med lykkeønskninger og omsorg. Bilen har
blitt måka fram og adventsstasjet henta ned fra loftet. Folk kommer
innom bare for å se korsn det står til, og for å høre om dem kan gjøre
nåkka. Telefona fra venna som e på butikken, og lure på om det e nå æ
treng. Perifere bekjente som stoppe mæ og lure på korsn det går, og gir
uttrykk for ekte omtanke. Naboa som melde at dem stille opp hvis det
skulle være nåkka.
Det e også å bo på et lite sted som
Kirkenes. Det finns ting vi ikke har. Men så e det så mye vi har.
Folksom bryr sæ. På ordentlig. Æ blir så takknemlig - æ skal aldri
flytt herifra!
Er det rart man er lokalpatriot. Et så fint sted og så mange fine folk. Og så fine uvitende gjestebloggere.
1 kommentar:
Fikk helt klump i halsen, jeg. Da jeg bodde i Oslo sentrum, hilste man knapt på naboen.
Legg inn en kommentar