Velkomsten

Altså gud så deilig å komme hjem.

Pappa hentet meg på flyplassen. Han kjente meg ikke igjen. Og det er ikke første gangen heller. Men jeg kjente jo ham igjen så jeg fikk skyss ned til mamma. Når jeg kommer til mamma, fullastet med taxfreepresanger, er det ingen som klarer å løsrive seg fra tven, ingen som kommer ned og ønsker meg velkommen hjem og hjem til jula. Jeg forlanger altså en eller annen form for velkomstkommité når jeg har kjøpt inn julebrennvinet. Og når barnet kommer hjem til jul. En prosesjon av noe slag hadde vært fint, men et enkelt "hei" holder lenge.
Og i dag, da jeg var nete på Sentrum og drakk kaffe med the Stig og søstersen, kommer en kompis av the Stig og hilser på, og han tror at søstra mi er dattera mi.

Hurra og gledelig jul.
Nå går jeg og forsyner meg av julebrennvinet.