Etter den veldig varme velkomsten, har jeg tilbragt tiden på en sovesofa med sprekk i midten, i selskap med en uvelkommen men entusiastisk forkjølelse.
Jeg var så vidt oppe og vaka til pinnekjøttet, men det smakte ingenting. Ettersom jeg er så forkjølet. De andre forsikret meg imidlertid om at det var det beste pinnekjøttet vi noen gang har hatt.
Heldigvis har samedyna blitt fordelt over til noen med mer stereotyp samisk kroppslengde. Tror jeg klagde tilstrekkelig på den i fjor jul, da jeg også var syk, til at min mor tok hintet.
Jaja. Jeg skal innrømme at jeg er litt misfornøyd.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Teller ikke
I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
2 kommentarer:
Du skriver fabelaktig!
Tusen takk.
Vi holder ut - snart er jula over:)
takk!
snart er jula over og snart er man frisk.
Legg inn en kommentar