Det er ikke ofte jeg bruker det uttrykket. Jeg er i det hele tatt forsiktig med å snakke om demokrati.
Det har blitt litt sånn at vil vi kalle noe bra, da sier vi at det er demokratisk. Og det er ikke alltid like logisk.
Men dette, det er på grensen til å være et demokratisk problem.
Ikke at Vibeke Larsen mener at man skal gi samedebatten til sameungdom. Det kunne jo i og for seg vært et demokratisk problem. Hadde det bare vært så vel, for å si det sånn. Problemet, som hun peker på, og som så vakkert illustreres under selve kronikken av debattantene som hiver seg på, er at enhver samedebatt kuppes av et par tullkuker. To ledende surpeiser og to-tre småtullinger.
Joda, jeg velger å bruke sånne ord. Det er ikke så konstruktivt. Tvert imot. Men akk så sant.
Problemet er at det er umulig å være konstruktiv. Det er umulig å debattere. Og det er faktisk et problem. Det går maks fjorten minutter fra et debattinlegg med perifert samisk tema er lagt ut på en nettside til tullkuk Jarl Hellesvik eller sjefstullkuk Bjørn E. Hansen er ute med klipp-og-lim-retorikken sin og gneldring om ilo169. Uavhengig av hva nå kronikken med perifert samisk tema egentlig ville ta opp. Problemet er ikke at de er uenige i det kronikkskriveren har skrevet. Problemet er at ingen andre får si noe. Det er som å åpne munnen for å si noe og så bli bombardert med bæsj. Man lukker den bare igjen. Og det gjør debatten så uinteressant. Det er ingen som gidder å være med lengre, fordi et par gubber har hakk i plata og stereoanlegget på 11. Motsier man dem ropes det på sensur og knebling. Prøver man seg med fakta blir man latterliggjort. Man tar det ikke akkurat til seg, for det er så lett gjennomskuelig, men: debatten har stoppet opp. Det hele er på barnehagenivå og da gidder ingen andre en de som fortsatt går i barnehagen, å være med
Det er sjelden jeg velger ord som tullkuk eller gubbe på en meningsmotstander. Men hva skal man gjøre med folk som skriver mer eller mindre "og er du ikke enig med meg har du bevist at du er idiot". Altså, jeg vet jo, det man egentlig skal gjøre er å overse dem. Men det er jo akkurat her problemet ligger, det går ikke. Enhver som sier noe overhodet angripes med samme gamle breking, ufine tone og billige retoriske poenger. Man blir helt matt. Fordi det er så håpløst at det som kunne vært en debatt kuppes av noen som i andre sammenhenger er så lang ute på viddene at man bare hadde ledd av det. Joda, vi ler av det. Men en debatt hadde jo sikkert vært fint. Sånn som det er nå, eksisterer den ikke. Den er begravd i skiten til to stykker det riktignok er veldig synd på, og stor enighet om akkurat det, men likevel. Bæsj er bæsj.
Nå hadde jeg tenkt å klippe ut noen eksempler på god debattidioti, men det var så mye at jeg gikk i stå. Den som vil ha litt lørdagsunderholdning kan jo gå inn og lese selv. Men man går fort lei altså.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar