Men kåm aaaaaan

I dag har jeg datamaskinen med på jobb. Det er jo ganske naturlig.

Men jeg hadde egentlig sluttet med det for den vil meg noe. Hele tiden. Avogtil vil den bare at jeg skal komme bort og prate litt skit, det er vel det den oftest vil, og da får jeg ikke jobbet.
Og da får jeg ikke jobbet.
Og da får jeg ikke jobbet.

Nå får jeg ikke jobbet.
Jeg får ha kontortiden hjemme tror jeg. Ettersom jeg overhodet ikke har noe selvkontroll.


kl.

1 kommentar:

paaskeharen sa...

Det er vel en form for avhengighet, tenker jeg. Smartofonenen min har meg i sin hule hånd. Selv om det burde vært motsatt.

12:03 p.m.

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)

In my heeeeaaad, in my hea-aaaad.

Jeg har jo tidligere uttalt at jeg ikke liker å skrive så mye om helse ut på internettet, men knærne er liksom unntatt da siden alle som har...

  • Josefin, hvor er du?
    I det siste har jeg tenkt mye på Josefin. Priblemet er bare ta jeg ikke helt vet hvem Josefin er. Jeg husker hvordan hun så ut, at hun var g...
  • (ingen tittel)
    Jeg maler fra jeg står opp til jeg går og legger meg. Hvitt på en hvit vegg. Dermed er det ikke så mye å blogge om. I morgen: IKEA.