I dag har jeg datamaskinen med på jobb. Det er jo ganske naturlig.
Men jeg hadde egentlig sluttet med det for den vil meg noe. Hele tiden. Avogtil vil den bare at jeg skal komme bort og prate litt skit, det er vel det den oftest vil, og da får jeg ikke jobbet.
Og da får jeg ikke jobbet.
Og da får jeg ikke jobbet.
Nå får jeg ikke jobbet.
Jeg får ha kontortiden hjemme tror jeg. Ettersom jeg overhodet ikke har noe selvkontroll.
-
Det er spådd en kald og våt sommer. Nå er det jo bare juni da, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender, men jeg skulle ønske ...
-
Det er tirsdag, men for meg er det mandag, ettersom hele gårsdagen sto i kneskjellets tegn og ble tilbragt på sykehuset. Ingenting akutt, pl...
1 kommentar:
Det er vel en form for avhengighet, tenker jeg. Smartofonenen min har meg i sin hule hånd. Selv om det burde vært motsatt.
Legg inn en kommentar