den store norske stipenddagen overstått

Her om dagen, det vil si i overigår, var det den store norske stipenddagen. Dagen da alle som søkte kunstnerstipend i oktober får greie på hvordan privatøkonomien blir i det kommende året.
Jeg skriver privatøkonomien, for som kunstner er privat- og næringsøkonomien den samme.
Jeg var ikke så fryktelig spent, for jeg hadde en tid i forveien fått en underlig melding om at jeg måtte "returnere svarslippen!", som jeg virkelig ikke skjønte noe av, og derfor ringte og forhørte meg om, og damen som ville ha svarslipp kunne fortelle meg at jeg hadde fått et fordypningsstipend. Brevet om dette hadde kommet mens jeg var på ferie og dermed ble svarslippen uteblivende og smsen mystisk.
Nuvel. Jeg ble litt sur. For når man får fordypningsstipendet får man avslag på de statlige arbeidstipendene. Og de er mye større. Jeg sura jo selvsagt ikke til damen, men litt herhjemme. Åååååeh....menneh...årh. Sukk.
Så tok jeg meg sammen, for et lite kunstnerstipend er veldig mye bedre enn ingenting, og man må huske på at jeg jo kommer rett fra skolen og at jeg strengt tatt ikke er utdannet kunstner engang.
(Men innerst inne syntes jeg ærlig talt at jeg hadde fortjent et arbeidsstipend altså.)

Nuvel igjen.
Da stipenddagen opprant, fyltes facebook opp av gratulasjoner til folk som hadde fått stipender, og jubel fra disse. Alle stipender offentliggjøres på internettet denne dagen. Fordypningsstipendet dukker opp på ei liste som ingen egentlig sjekker, så det var jo ingen som gratulerte meg. Og jeg hadde jo faktisk fått stipend jeg også!
Så etter å ha spekulert litt gratulerte jeg meg selv. Med denne statusen:


men fanes, når man plutselig får et staselig stipend så er det på en liste ingen andre sjekker og dermed er det ingen som gratulerer en på fb sånn at man får være kledelig beskjeden. jaja. jeg har fått et ettårig fordypningsstipend! jippi! her skal det fordypes!

der røyk den beskjedenheten.


Og det ble jeg etterhvert glad for at jeg gjorde, for det rant på med likinger og gratulasjoner. Skikkelig stas var det. Det ploinka fra facebook hele dagen. Og jeg sura ikke lenger over at det ikke var et arbeidsstipend. Jeg ble gratulert som om det var et arbeidsstipend for de færreste har hørt om disse fordypningsstipendene. Jeg takket og bukket og gadd ikke korrigere. Det ble liksom litt feil.

Men så. Kom en kunstnerkollega på middag. Og vi kom i snakk om det som på dette tidspunktet var blitt gårsdagens utdelinger av stipender, og hvem som hadde fått og ikke fått som man jo gjør. Og jeg kom med en påstand om at de var da veldig få bergensfolk som hadde fått i år, og kunstneren sa ja, nei, hva mener du, hva med listen til billedkunstnerne? 
For det er to lister man sjekker. Statens, og billedkunstnerne, og den der tredje obskure som man ikke sjekker men som jeg sto på. Og jeg hadde helt glemt billedkunstnerne men da var jeg litt lei av hele diskusjonen og dreit for øyeblikket litt i bergensgjenget og gikk og la meg på sofaen for å tenke på kaffen.
Kunstnerkompis dro derimot fram PCen sin (dette er den eneste kunstneren jeg kjenner som har PC) og sjekka lista. Man er jo litt nyskjerrig. Litt som skattelistene dette, bare at det henger sammen med anerkjennelse og man kan kryssjekke det opp mot sin egen oppfatning av stipendmottagernes kunstneriske kvalitet.
Men, du, her står jo navnet ditt! ropte plutselig kunstneren fra kjøkkenet.
Hæ? 

Hæ?

Ja jaggu meg. Jeg hadde faktisk fått et ettårig arbeidsstipend. På en overhodetikkeobskur liste. Som sannsynligvis mange av de som gratulerte hadde sett, men ikke jeg. De syntes sikkert det var litt rart at jeg kalte det for fordypningsstipend men folk gjør jo så mye rart (kanskje de tenkte).
Men oæ. Og hurra. Men oæ. Jeg kunne nesten ikke tro det. Kan man virkelig få to stipender?
Hjelpe meg.



Men. Hva gjør jeg nå? Med facebookstatusen min?
Skal jeg kommentere selv, haha, jeg hadde visst OGSÅ fått et arbeidsstipend hardusett? Det blir jo litt som å fiske etter gratulasjoner to dager på rad. Men nå er jeg faktisk litt beskjemmet over at folk muligens tror at et arbeidsstipend heter et fordypningsstipend! Designerens mindreverdighetskompleks i kunstverdenen.
Jeg dras mellom trangen til å rope det ut, og innsikten om at jeg jo på en måte har gjort det allerede. OG flinkisrefleksen som vil ha meg til å rette opp i fordypningsstipend/arbeidsstipendrotet.

Det beste hadde vel vært å alliere seg med en annen kunstner og så få denne til å kommentere på statusen min, "men silje, du har jo fått arbeidsstipend av billedkunstnerne også!" 
Da kan jeg endelig få være litt kledelig beskjeden.