Å komme seg inn

Der vi bodde først, i svenskenes hovedstad, hadde vi inngangsdør med portkode. Fire siffer og så var vi inne. Praktisk hvis noen skulle komme på besøk for da ga du dem bare portkoden og så kom de seg inn og opp i riktig etasje selv.
Ulempen er jo at om noen kan koden selv om de ikke har noe i huset å gjøre, kan de komme seg inn og LUSKE i gangene. Foreksempel kan jo jeg fortsatt koden og kan dra og luske hvis jeg vil. Sitte litt i loftstrappa eller noe.

Det neste stedet hadde porttelefon. Det kunne jo i utgangspunktet vært praktisk, men den var ikke koblet til et sånt telefonrør i gangen, men til mobilen din. Og det er litt upraktisk når man er mye i Norge. At svenskofonen ringer i eninga fordi naboen har glemt nøklene sine, mener jeg. Blir fort tomt kontantkort da. Så jeg synes: ikke så bra løsning. Dessuten fikk vi ikke stå oppført på lista ved døra, så besøkende måtte vite hva han vi leide av het, og det var det jo ikke alle som hadde fått med seg. Desverre het han A. både til fornavn og etternavn så alle som hadde glemt nøkler eller ville inn og luske i gangene våre ringte oss og slo av en prat.
Til slutt ble det enklere å slutte med porttelefon via porttelefonselskapet og bare begynne med helt vanlig telefon og gå ned og åpne om det kom besøk.

Og så her da:
Her begynte det hele med portkode. (Den jeg klarte å glemme over jul engang, sånn at jeg måtte stå og skrape på døra som en annen engelsksetter til det kom en nabo forbi som også skulle inn og som dessuten husket koden og videre også trodde på at jeg bodde der og ikke bare ville inn og luske frem og tilbake i gangene med trillekofferten min.)
Men det med portkode er det blitt slutt på. Nå har vi fått tag. Tææg. Og biiper oss inn som om vi var på en romstasjon!
Men det kan jo ikke besøkende gjøre. Så de må ringe og si at de står utenfor. Og så må alle legge på, og så må jeg ringe til portkodeselskapet, og så må jeg legge på, og så åpner portkodeselskapet døra (ved hjelp av magi?) og så kommer de der nede ved dockingstasjonen seg inn. Eller så kan man bestille en kode som varer fire timer, litt tidligere på dagen, når man vet at man får besøk i løpet av de neste fire timene.

Eller så kan man bare gå ned og åpne.
Jeg må innrømme at jeg synes romstasjon/magi-løsningen er litt tungvint.*

Altså, jeg synes faktisk det er helt idiotisk tungvint hvis jeg skal være ærlig.
Men lønnsomt.
For om noen er på besøk hos deg, og så er de ferdige med å være på besøk hos deg, og så går de, og i dét døra smeller igjen bak dem ute i gården, innser de at de har glemt telefonen sin oppe hos deg.
Da har du tjent deg en telefon da! For den blir faktisk veldig vanskelig å få tak i igjen.





*(Så tungvint at jeg ikke har brydd meg med å lære meg telefonnummeret til Portkoder&Fjernmagi AS. Men i går kveld lå jeg og tenkte at hva om jeg plutselig skulle trenge ambulanse? Jeg skulle jo tross alt ta blodprøve neste dag. Da kommer jeg ikke til å klare å slippe dem inn! Så nå må jeg begynne å lete i papirene fra borettslaget.)