I dag har jeg datamaskinen med på jobb. Det er jo ganske naturlig.
Men jeg hadde egentlig sluttet med det for den vil meg noe. Hele tiden. Avogtil vil den bare at jeg skal komme bort og prate litt skit, det er vel det den oftest vil, og da får jeg ikke jobbet.
Og da får jeg ikke jobbet.
Og da får jeg ikke jobbet.
Nå får jeg ikke jobbet.
Jeg får ha kontortiden hjemme tror jeg. Ettersom jeg overhodet ikke har noe selvkontroll.
Lys rosa, nesten mot hvitt
I går kveld (jobber mye etter at jeg har lagt meg, i grunnen) kom jeg på at jeg kunne tegne med tjukke fettstifter i hvitt og lys rosa på en...
1 kommentar:
Det er vel en form for avhengighet, tenker jeg. Smartofonenen min har meg i sin hule hånd. Selv om det burde vært motsatt.
Legg inn en kommentar