Jeg har laget et sånt lite "dead desert"-tablå i vinduskarmen. Kjempestajlish. Bare døde og visne planter pent laina opp. I terrakottakrukker.
Da jeg var liten sa jeg blånster. Det var alt av blomster men også broccoli. Som jeg nekta å tro var en grønnsak. Jeg elska grønnsaker, men da broccolien kom på bordet etter at jeg var blitt lovt grønnsaker en hel dag nekta jeg. Mamma sa jeg måtte prøve og at jeg kom til å like det. Jeg kasta meg ned på gulvet og hylte Æ vil ikke lite blånster, æ vil ha grønnsesaker!
Senere steg broccoli i kurs, nå under navnet "kjøtt bakom beinan". Hvor jeg fikk det navnet fra skjønte ingen, men jeg skjønner litt logikken. Uten at jeg helt kan forklare det i ord.
Men liksom...jah.
Broccoli er forøvrig den eneste grønnsaken det er lettere å få tak i i Kirkenes enn i Stockholm.
Hva nå det skyldes.
Å bo i Kirkenes etter en litt lengre Stockholmsperiode er som å flytte til et sted der man bare har en bensinstajon, og dett var dett.
Altså ikke sånn Friske urter? Ahahahaha, hva er du slags snobb?
Men
Nakkekottelett? Hahahah, nei det har vi ikke.
Man kan bli litt deprimert. Heldigvis har man jo fryseboksen. Det er jo ikke uten grunn at man tilbringer sommer og høst i Søveranger.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Fremad, min tapre gnager!
Jeg tenker at man merker på bloggefrekvensen at jeg fortsatt har ferie? I natt drømte jeg at jeg kjøpte en dunkåpe. Ganske billig, men dunet...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar