Ok, nå ble det ordet helt absurd.
Men vi har vel kanskje alle en anelse om at vi ikke burde være på facebook. Ikke bare fordi man burde bake muffins isdedet, men fordi ingen av oss har lest brukeravtalen, og hadde vi det hadde vi ikke forstått den.
Men her er en som har lest den: http://saintsal.com/facebook/
Og da blir man jo litt sånn eeeeeeh...dette burde jeg slutte med. Seriøst. Nei, men på ordentlig.
Men vi er jo så makelige av oss. Facebook er så komfortabelt. Og midt imot alle våre prinsipper.
Endring av brukeravtale med tilbakevirkende kraft? Ikke akkurat det vestlige demokratiets fanesak.
Sporing av dine bevegelser på internett? Samme. Bruke data om deg de har hentet hos dine venner, og lagre dem? Skummelt. Spore bevegelsene dine uten at du har gitt samtykke? Totalt 1984.
Og så tenker man jo, jaaaaaa, meeeeen, vi bor jo i Norge. Vi er beskyttet av norsk lov. Vel, ja og nei, vi er jo det, men hittil har ikke facebook rettet seg etter dommer eller pålegg, og de gjør jo alt dette. Som er mot norsk lov. De har ikke nødvendigvis solgt informasjonen om deg til et forsikringsselskap som så har nektet deg forsikring, (enda) men de har all infoen liggende klar, alt du har skrevet på messenger og i private beskjeder. Ser det ut til.
Og sånt burde man jo ikke finne seg i.
Burde burde.
Etter at jeg leste den der artikkelen- og et par andre- har jeg virkelig begynt å vurdere mitt forhold til facebook. Men det er jo så bekvemt. Osv.
Så jeg har vært avlogget også et par dager, og oppdaget at egentlig, egentlig, er facebook ganske kjedelig. Faktisk. Og visst går man glipp av litt saker, men det er jo egentlig ikke tvil om at det er verdt det. Og likevel...
Jeg sitter i fella.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar