Jeg har vært hos sånn fysiopefft og fådd knadd opp de stive skuldrene mine. Som jeg ikke visste var verken stive eller årsaken til alskens problemer. Jeg mener, jeg er jo sånn vagt klar over at man egentlig skal kunne snu på hodet like langt begge veier osv, men jeg regner meg egentlig ikke selv for stiv i skuldrene før det gjør vondt å svelge.
Fysipefften regnet på en annen måte.
Så plutselig var jeg befridd fra en stivhet jeg ikke hadde lagt merke til, før nå som den var borte. Som en evig tilstedeværende, litt enerverende vifte som plutselig skrus av dere vet, og alle senker plutselig skuldrene.
Jeg og.
Aaaaahhhhhh......!
Men SÅ!
Ble jeg jo stiv i skuldrene igjen for det er jo tross alt en slags normaltilstand. Og faen så jævla irriterende det var da! Bare ååeh! Aueh!
Så nå må jeg tilbake til fysopeften.
Hm.
Litt som nesepray det der.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Arbeidernes foretrukne morgenmusikk
Jeg hører på... tekno? Og plystring. Da jeg kom på atelieret i morgest luktet det klasserom på kunsthøgskolen i Bergen, og det er ikke et mi...
-
I det siste har jeg tenkt mye på Josefin. Priblemet er bare ta jeg ikke helt vet hvem Josefin er. Jeg husker hvordan hun så ut, at hun var g...
-
Jeg maler fra jeg står opp til jeg går og legger meg. Hvitt på en hvit vegg. Dermed er det ikke så mye å blogge om. I morgen: IKEA.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar