Pappa har ekorn på verandaen. Det er ekstremt eksotisk.
Det vil si, de bor vel i skogen bak verandaen, og det er like eksotisk, jeg ante ikke at sånt fantes hos oss, men han har diverse fuglemateremedier på verandaen, så de kommer dit også. Pappa har all sin ekornkunnskap fra Donald, så han mater dem med nøtter med skall. Hvilket var litt problematisk før jul, for riktignok kommer julemarsipanen i butikken i september, men nøttene med skall kommer ikke før desember, så hva gjør man da?
Man priser seg lykkelig over at man aldri kaster noe og går ned i kjelleren og henter de nøttene som ikke ble spist i 1995, 1996, 1997, osv, fram til 2013, og gir ekornene.
Helt til ekornene, som ikke har all sin kunnskap om seg selv fra Donald, oppdager at fuglene, de får jaggumeg solsikkefrø, og gir seg på dem istedet.
Fuglene, på sin side, er ikke så veldig interessert i nøtter, så det ender med at pappa må kjøpe fler solsikkfrø til tross for at han jo ble reddet av jula og har handlet inn så mye nøtter at det kan være julaften hver dag i all overskuelig fremtid. (hvilket det også er, ifølge ham)
Dette styret har vi egentlig bare pappas ord for. Ikke at han pleier å fare med løgn, men vi har ikke sett ekornene. Pappa prøver innbitt å dokumentere ekornene med et digitalkamera på alder med de eldste nøttene, men alt vi får se er uklare filmer av innsiden av vinduet og muligens noe som beveger seg i skogen på utsiden.
Og nøtteskallene da. Og litt ekornspor. Men de foretrekker helt klart pappas selskap. Vi andre har jo liksom litt å bevise enda.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ja nei stryk den siste der
Først går det tregt. Ett møte hadde jeg på hele dagen, med noen som sørger for at offentlige bygg får den kunsten de fortjener. Det var et t...
-
Jeg maler fra jeg står opp til jeg går og legger meg. Hvitt på en hvit vegg. Dermed er det ikke så mye å blogge om. I morgen: IKEA.
-
I det siste har jeg tenkt mye på Josefin. Priblemet er bare ta jeg ikke helt vet hvem Josefin er. Jeg husker hvordan hun så ut, at hun var g...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar