jaha!

I dag oppdaget jeg at jeg hele fjoråret har vært ansatt på Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo. I fast stilling. Som sekretær.
De må jo synes jeg har skralt oppmøte der nede. Men jeg har jo jævlig lang pendlervei da.

Nei, men det å jobbe en plass der man ikke jobber kan føre til litt småproblemer. Jeg var jo lettere involvert med Nav her for en stund tilbake og nå vil de ha AHO til å fylle ut en masse skjema som både jeg og AHO blir smått forskrekket over å måtte forholde oss til.
Vi har blitt enige om at jeg ikke jobber der likevel, jeg og AHO. Da jeg ringte dit for å slutte sa de at de hadde hørt om saken og flirte litt men kom fram til et helt annet navn på meg enn det jeg vanligvis innehar så vi er visst et helt lite gjeng fastarbeidende sekretærer som ingen har truffet på noen gang.
Trivelig med kolleger da. Det savner jeg jo sånn ellers i hverdagen.

Og ellers blir jeg litt dårlig humør av Nav. Ikke fordi det har skjært seg mellom oss, men fordi de sender meg et skjema de vil jeg skal fylle ut. Og der spør de bare etter ting jeg allerede har både sendt inn og dokumentert. Det føles jo litt unødvendig og det er blitt så LETT å klage på Nav. Man vil jo ikke være en av nav-mobberene men der gjør de det altså vanskelig for meg. Hva er poenget med å bruke tid på å innhente opplysninger de allerede har? Åeh.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...