Før var jeg sånn filofaxoman. Jeg hadde et grønt, etterhvert utslitt filofaxomslag med uttbyttbar innmat som var med absolutt overalt og når jeg ser gjennom gamle filofaxer og kalendre og almanakker så tenker jeg bare HEreGUHD hvordan orka jeg? For et PROGRAM!
De siste årene har jeg ikke hadd noen bærbar kalender av noe slag. Jeg vet ikke helt hvorfor, da jeg gikk på skole klarte jeg på noe vis å sjonglere det hele i hodet, etter skolen kjøpte jeg en sånn bordkalender for jeg ville helst holde jobben på jobb, men nå har det hele virkelig begynt å flyte ut og over og utover alle elvebredder og jeg oppdager til stadighet at i morgen er i overimorgen og tirsdag ikke er dagen etter mandag, men uka etter mandag, og det er et under at jeg stort sett kommer meg til rett plass på rett tid.
Og litt sånn slitsomt å leve med.
Så nå har jeg atter en gang gått til innkjøp av en lommekalender. I gull.
Hittils har jeg klart å føre inn stort sett alt som skjer av sånn viktige perioder i 2015 (opprigg, utstillinger, reiser, sånne lengre strekk dere vet) på 2016-oppslaget. Dét var det ikke engang jeg som oppdaget, for å være ærlig.
Og alt som skjer i mai har jeg skrevet inn (med penn) i mars. Først ble jeg veldig glad over at ting som egentlig hadde kræsja med ting i april plutselig var unnagjort lenge før april, så skjønte jeg hvorfor.
Og jeg vet ikke lengre om en lommekalender kan redde meg fra meg selv.
Iallfall får jeg gå over til å føre opp hendleser med blyant.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar