Sånn det ble, sånn

Det ble ingen utfart til kirkegården. Men det var jo allerede bestemt.
Derimot måtte vi dra og handle. Og jeg som hadde gledet meg til litt julefred.
Ikke for det, vi har en trivelig butikk og det var ikke noe særlig kø, men det var liksom tanken om at ikke noe mer måtte ordnes. Men det måtte det.
På lillejulaftnes kveld tok vi opp pinnekjøttet for å legge det i vann. Mamma hadde vært med meg og handlet pinnekjøtt, og beregnet at jeg trengte 250 gram pr pers. Og da vi tok opp våre ynkelige 250 gram hver innså vi at da skal man være rimelig småspist. Nå kunne vi jo tatt opp mer men vi skulle ha gjester på det samme pinnekjøttet tredjedagen og når man har gjester vil man ikke sitte og rope IKKE TA MER NÅ! HUSK AT STEFFAN OGSÅ MÅ FÅ!
Løsninga ble å ta opp en elg istedet. Og omstendig tørke de 500 gram som hadde ligget ti minutter i vann.
Så da måtte det ordnes elgetilbehør. Og drar man på butiken er det alltid litt til som må ordnes.
Men det er da greit det.
Og så skypet vi med hele slekta, i omganger. Jendor er veldig glad i å se på tv så han synes skyping er kjempegøy. Iallefall hvis han får høyreklikke litt også.

Men såpas mye styr med skypekø og steik og sauslaging ble det at jeg aldri kom meg ut av pysjamasen. Og det var jo egentlig litt deilig.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...