Bajs

Dårlig dag.
Jeg liker ikke å gå til tannlegen, så det koster meg litt energi å forberede meg på det. I dag var en sånn dag som jeg hadde brukt endel energi på å forberede meg på.
Og så kom jeg meg ikke inn.
Kontoret er i Gamla Stan, jeg kom meg inn i gangen, men der er det en dør til, med ringeklokker utenfor, og knappen til tannlegen var ramla inn i veggen. Jeg har heldigvis mobilnummeret hennes, men hun svarte ikke. Tannlegen deler kontor med en annen tannlege, jeg ringte på den knappen, ingen åpnet. Jeg ringte resepsjonen, etter noen summetoner kom en automatstemme og sa at jeg ble stilt i kø. Jeg sto kjempelenge i kø.
Jeg gjentok disse momentene noen ganger, det var varmt, turistene satt på uteserveringen utfor døren og surret, jeg liker ikke tannlegen, jeg var på gråten, jeg fikk ikke tak i noen, ingen kom ut eller skulle inn, jeg kom meg ikke forbi den døren og hvorfor er det ingen som svarer? Jeg visste ikke om jeg skulle dra hjem eller dra i byen og shoppe, spise, vente, jeg ble helt handlingslammet.

Etter en stund dro jeg hjem. På t-banen begynte plutselig to unge menn, narkomane kanskje, unge ville iallefall, og yppe med de andre passasjerene, først en gammel dame, så en ung mann som "stirret på dem", de heiv seg på ham og skulle dra ham opp av setet, fikk ham ikke med seg, og jeg kjenner at jeg blir helt svett, helt kvalm, det stikker i ørene og jeg kan liksom ikke gjøre annet enn å gå imellom.
Altså jeg går ikke inn og holder i noen. Jeg bare stiller meg mellom de som står og han som sitter sånn at de ikke kan få øyenkontakt. En annen kvinne kommer og prater med de to unge ville. Hun roer dem ned etterhvert, de går av, hun ler og sier hun er vant, hun har en klasse på 28 førsteklassinger.
Jeg vil bare gråte.

Da jeg kom hjem hadde jeg fått en mail som først virket lovende.
Jeg hadde blitt invitert til å være med i noe som heter Imago Mundi Saminiatures 2017.
De ville også ha navn på flere unge, nyutdannede samiske kunstnere som kunne tenkt seg å være med. Det har jeg ikke tenkt å gi dem. Jeg regner med at grunnen til at de vil ha tak i de unge, nyutdannede, er at det er i den gruppen man finner flest som går med på å jobbe gratis. De kaller dette et "ikke-kommersielt" prosjekt, hvilket betyr at man skal donere et verk. Initiativtakeren er Luciano Benetton. Som ung og nyutdannet kjenner jeg at noe av det første jeg må kutte ned på er sponsingen av internasjonale milliardærer.
Når elektrikere og rørleggere begynner å jobbe gratis for å "fremme elektrisitet og rørlegning", skal jeg vurdere å gjøre det samme. Jeg er så FETTE lei av denne holdningen til kunst. Jeg er også litt lei av at andre kommer og skal leke med urfolkene. Alle prosjektene i denne Imago Mundi serien har tatt for seg eksotiske folk. Denne delen skal presenteres i "et unikt postkort-format". Om jeg ikke minnes feil var det et par samer som selv publiserte samisk kunst i det formatet for noen år siden.

Lei, lei, lei.