Fremgang, eller iallefall ikke bakgang.

Det går litt bedre etter at the Stig forklarte meg at jeg må pakke ned det jeg har på ateljéet i flytteesker. Også der, i flytteesker. Da ble det liksom litt overkommelig, jeg har bare blitt helt overveldet hver gang jeg har kommet inn der og tenkt, jeg vet ikke, at jeg må finne en måte å bære alt i hendene eller noe. Men esker. Det får jeg jo til. Jeg har jo tilogmed tre.

En strek i regningen er at det er umulig å få opp døra til søppelrommet. Som er fire trapper ned med dårlig kne og tusen poser søppel. Og så fire trapper opp igjen med tusen poser søppel for selv om man trykker koden og det piper grønt går ikke døra opp. Jeg sendte ut en fellesmail og forklarte og spurte hva som var ståa, og fikk til svar at skal man virkelig trykke null før koden slik du skriver at du har gjort? Håper virkelig du prøvde uten! Og jeg bare, grem grem, det står da vitterligen på døra at man skal det, og det har funket sånn de siste tusen gangene jeg har vært i soprommet.
Men selvfølgelig prøvde jeg ikke uten null. Grem. Rart at det piper grønt og klikker i låsen bare, men jeg orker ikke springe med der for å prøve uten null riktig enda.


Ingen kommentarer:

26te april

Jeg må skrive en tydelig mail. Det finnes tydelige mailer, strenge mailer, og sure mailer. Jeg har bare skrevet en sur mail en gang i hele m...