Ja, vi går nå her hjemme og trør. Hver gang jeg kommer på hvor mye jeg har å gjøre på jobb, stikker det hardt midt på overleppa. Jeg vet ikke om kroppen føler at jeg trenger flere påminnelser og litt mer stress.
Jendor hadde nok klart seg fint i barnehagen i dag, men snørret renner så voldsomt så vi tar det i morgen. Og så er det helg. Og så får vi vel kanskje prøve å starte den tilvenninga vi skulle starta på for halvannen uke siden.
Nå stakk det i overleppa igjen.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Fremad, min tapre gnager!
Jeg tenker at man merker på bloggefrekvensen at jeg fortsatt har ferie? I natt drømte jeg at jeg kjøpte en dunkåpe. Ganske billig, men dunet...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar