men

men da jeg sto der nede i gangen til tannlegen, og ringte det nummeret som sto oppført på dem i vårdguiden.se, istedetfor det nr. jeg selv hadde, kom jeg jo til et advokatkontor. Jeg burde kanskje tatt det som en ledetråd....istedet unnskyldte jeg meg forfjamset og la på.

Nå virker det som jeg har ligget stille på sengen og tenkt på tannlegemysteriet hele arbeidsuken. Voi herran loid så travelt jeg har hatt det. Vi pakker. Og kaster. Og pakker. Og pakker. I pappesker som har tusen forskjellige innhold skrevet på og strøket over, gjenbruksesker, og voi herran LOID som jeg gleder meg til å kaste de eskene. KASTE dem!

Eller jeg gleder meg ikke til noen ting, det er ikke til å få inn i skallen at nå flytter vi heifra, og det kommer kanskje delvis av at vi har jo dratt herfra så mange ganger, men etter noen måneder kommer vi alltid tilbake, og det skal vi ikke denne gangen, hvordan kan man forstå det?

Humøret er i grunnen ikke på topp. Men i går hadde jeg og the Stig en firetimers ferie med mormor og bestefar som barnevakter, vi vasa i Vasastan og spiste lunsj og artige små kakestykker og kjøpte en dritvarm boblejakke. I 25 varmegrader.

Snart får vi bruk for den.
Eller hver sin, da.