Det første innlegget i 2015 handler om å ikke kaste flytteesker fordi det garanter kommer til å bli bruk for dem, all empiri tilsier at det blir flytting i fremtiden.
Altså hadde vi ikke bestemt oss for å flytte fra Stockholm på det tidspunktet. Men det gjorde vi i 2016.
Året jeg har blogget minst. Hundre færre innlegg enn det året jeg blogga mest.
Jeg lengter så veldig hjem.
Jeg visste jo at dette kom til å hende. Men jeg lengter så veldig hjem.
Og jeg har solgt hjemmet mitt og forlatt landet.
Planen var å kjøpe et hus i Kirkenes, pakke ned Skarpnäcksbasen, ta den med, etablere ny Kirkenesbase.
Men så fikk vi aldri kjøpt noe i Kirkenes. Og til slutt bestemte vi oss bare for å flytte. Og så gjorde vi det. Inn i et hus som allerede var fullt møbelert, så fullt møbelert at det er problematisk at man kommer med egen pakkenelliker, som man jo gjør når man skal bo et sted på ubestemt tid.
Og det høres ut som en bagatell, men det sliter litt på. Og nå har vi kjøpt hus. Og det er bare en måned til vi skal flytte inn der. Eller, til vi får nøklene iallefall, men, nå lengter vi hjem til Sverige.
Og det kan man jo ikke si til noen uten at de begynner å enten le i skjegget eller bevre med underleppa, men vi har flyttet fra en masse uten å flytte til noe. Enda. Og der vi bor vet man aldri hvor man har noe for la oss si at du leter etter en pakke snørrpapir til ditt barn eller deg selv, det logiske ville være å ha det i skuffen, men skuffen er full, og da er vel kjøkkenbenken alternativ nr to, men den er også full fordi skuffene er fulle og fordi oppvaskmaskinen har gått gaiken, og neste logiske plass blir da oppi en pyntevase men der var det også fullt og dermed vet man aldri hvor man har ting og man blir MØRK til sinns, sier jeg dere. Og sliten.
Og akkurat sånn har det vært en stund og dermed blir det lite blogging.
Men jeg kan jo skrive litt mer om hjemlengselen. Eller tilogmed lage en konvensjonell årskavalkade på konvnesjonelt tidspunkt, da blir dere vel glade?
Jaaa!
4 kommentarer:
Jeg forstår det med hjemlengselen til Sverige. Dere har flyttet fra noe som var deres, som var trygt og godt og stabilt, til noe som ikke er deres, som foreløpig er litt utrygt og fremmed og ikke skal vare. Hvem har vel ikke forståelse for det? Men det vil bli bra! Det nye hjemmet deres som dere snart skal inn i, vil sakte med sikkert blir deres. Du kommer til å vite hvor tingene er fordi du har plassert dem der selv. Og det blir -deres- ting overalt! Gled deg! :)
Åh, akkurat sånn nemlig! Hjerte hjerte hjerte til deg.
Hjem er viktig. Og du vet at du ønsker det - da vet du også verdien av det - og du kommer dit. Og da kan du lete etter snørrpapir hjemme hos deg sjøl - og det kommer til å kjennes fint.
Det blir fint. Jeg kjenner meg bare så bortskjemt som plages sånn av at jeg ikke er kommet dit enda.
Legg inn en kommentar