En gammel kjenning: byråkratiet

Jeg har alltid hatt som mål å ikke drive sutreblogging. Det er jo en del klaging på elektronikk og post og byråkrati og generelt forbrukersinne, men i mitt hode er sutring likevel noe annet. Det er når man synes synd på seg selv.
Nå er det synd på meg.
Dette er skikkelig, skikkelig trasig.
Og det kommer det til å være en stund framover.

Jeg vet ikke hva mer jeg skal si til det egentlig. Delvis fordi hodet ikke fungerer optimalt, det bare sjalter ut ting, og delvis fordi jeg allerede har sagt det. Og, såklart, fordi det blir...sutring.

Det vanskeligste er at når noen dør, så blir de borte. En ting er alt man ville ha spurt om av passord og familieforhold og historier man ikke husker slutten på, men det er mest det at man ikke får snakket om at den ene er død. Faktisk. Du er død, har jeg så lyst å si til pappa. Ikke engang det får jeg sagt.
Borte, borte, borte.

Og så er det jo alt det tilhørende byråkratiet. Det tar sin del av energien. (Men her er jo nesten bloggen på sin hjemmebane!)
Det underlige er at de som det er vanskeligst å forholde seg til, det er de instanser som utelukkende jobber med det at folk er døde. De som bare forholder seg til folk i sorg.
FYLL I ELLEVE SIFFER! sier DNB. Etterfulgt av ni felt.
DOKUMENTET MÅ VÆRE SCANNET, IKKE FOTOGRAFERT! sier Sparebanken. Jaja.
LEGITIMASJONEN KAN IKKE VÆRE SCANNET, DEN MÅ KOPIERES, RETT KOPI MÅ BEKREFTES, OG DETTE DOKUMENTET SCANNES FOR DERETTER Å SENDES INN PÅ MAIL. Sier Sparebanken etterpå. Den der altså. Tar litt kaka. Det sendes inn elektronisk, fikk dere med dere det?
LEGITIMASJONEN MÅ VÆRE FARGEKOPIERT! Den er i utgangspunktet i sorthvitt...
Jeg skjønner at sikkerhet er et poeng. Men ikke gjør det vanskeligere enn nødvendig da, særlig ikke for folk som nettopp har innsett at de er i kategorien "etterlatt" og som strengt tatt har nok.
Men!
Helten i historien! Vegvesenet! Av alle. Jeg ringer og hører hvordan jeg skal løse det med eu-kontroll, forklarer at jeg ikke har førerkort og bilen er nesnedd og pappa er død, og de bare: Nei huff. Ja, gi oss personnummeret så oppretter vi en sak på dette selv, du slipper å skrive søknad, vi skjønner.
Nå er det jo ikke sikkert at den saken faller ut i min favør, men måten man velger å behandle folk på gjør dagen bittelitt lettere.
Det er fint.