Ekstrempedagogikk

I går starta jeg vevekurset mitt.
Det er vanskelig å forklare håndarbeid, det er mye ettere å bare vise, men når vever skal trees og renninger rennes så er det endel som må forklares med ord først, og det kan være litt vanskelig.
Det er altså et skallebandskurs. Ofte begynner man da med å velge seg ut et mønster, bestiller garn, renner opp til det mønsteret, begynner å veve, vever, vever feil, blir bedre, vever feil igjen, vever, vever, vever, og innser at man fortsatt har tre meter skallebånd igjen før man blir ferdig og at dette kommer til å ta evig tid, vever ikke på en stund , får et barn eller to, tar fram veven, har fortsatt tre meter igjen, vever, har ikke vevd på en stund og det vises i båndet at man ikke helt husker hva man driver med,
...
og veldig ofte orker ikke folk å gjøre ferdig det de begynner på, for etter å ha vevd en meter innser de at de har blitt endel flinkere på den meteren, og forkaster den, dermed har de ikke kommet en eneste cm på vei i løpet av flere måneder, men det er nå synd å kaste renningen da, så man vever litt til,
gir opp igjen...
...
så derfor begynner vi med å veve mye kortere bånd når jeg er lærer.
Det går rundt midjen, og man kan bruke det som vevebelte når man vever sine framtidige skallebånd. Da ser man hvor flink man har blitt. I dette kortere båndet legger jeg opp til at man kan prøve ut flere mønstre. Når man er ferdig, renner man opp til skallebåndet man vil ha, helt selv, og da er det ikke flere år og ett mislykket prosjekt siden man rennet opp en vev sist, man er ikke sur og fortvilet OG man husker hvordan man gjør det.

Jeg er ganske fornøyd med dette opplegget.
Denne gangen har jeg lagt opp til at deltagerne skal tre i veven feil.
For det første har jeg gitt dem et komplisert mønster å tre, sånn at de får øvd seg og det bli lettere å tre når de velger seg et mønster selv. For det andre har jeg lagt inn to tråder for mye.
Nå håper jeg ikke noen av deltagerne leser bloggen.
Disse to trådene gjør egentlig ingenting, man kan fint veve både mønster med og uten opp-plukk, som er det vi skal lære, men planen er at vi når vi har vevd en stund, enten skal legge til tråder i veven, som man må om tråder ryker, eller ta ut, som man må om man har tredd feil. Dette fører til at man må tre ca halve veven en gang til.
Ekstremt pedagogisk, hva?
Og hadde det vært deres første sett med skallebånd, tror jeg de hadde bltt sure om de var feil i treingen...håper ikke de blir det likevel. Hah.

Men det var faktisk ganske vanskelig for meg også, å følge med på at det ble feil!
Men nå skal vi veve en stund. Før vi retter opp i feilen. For det er faktisk ikke det artigste man gjør.