Jeg har oppdaget at jeg har et luksusproblem, men luksusproblemer må nå løses de også.
Jeg skal stille ut i Toronto i september. Så fikk jeg en mail om jeg kanskje ikke hadde fryktelig lyst å stille ut i Riga i september? Det høres jo artig ut. Men det er de samme tingene. Altså, begge vil ha skulpturer, ikke tegninger. Og så innså jeg at den utstillingen jeg har med skulpturer i Stockholm i juni, den henger fader meg til 4. oktober. Da har jeg plutselig tre utstillinger med skulpturer samtidig.
Jeg har ikke nok.
Jeg har nok utstillinger, jeg har ikke nok skulpturer.
Det er jo et stykke frem i tid, så jeg får bare lage flere. Problemet er bare at det er det vanskeligste jeg gjør! Jeg kan liksom ikke si at jeg skal lage en, bare at jeg skal prøve. Og jeg har det så SATANS trangt på verkstedet, jeg får ikke til noen ting der. Jeg får ikke luft til den delen av hjernen som plutselig produserer kunst.
Det kommer til å bli en travel vår, sommer og høst. Og det er travelt nå, jeg må ha avgårde denne separatutstillingen i begynnelsen av neste måned, den må både være ferdig produsert og ferdig innrammet men også forsvarlig pakket, som nesten er det vanskeligste. Og så må jeg dra til Oslo og sette den fint sammen på en måte som ikke står helt klart for meg enda. Og så må jeg reise tilbake til Oslo på et senere tidspunkt og snakke om den.
Det betyr, at om jeg på noe tidspunkt (men etter separatutstillingen) begynner å gråte fordi det er litt luggeføre for spark, så er det bare å rope Æ DRIT I DÆ LUTHER så fort jeg kan og ta en fridag med det samme. For nå blir det full fart til etter oktober og det er bare å passe på seg selv. Litt spent på om jeg får det til, men er det noe jeg har lært av at jeg hittils ikke har lært noe, så er det at jeg må begynne å lære.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar