I går var det kaldt, bilen ville ikke starte, gamle, gamle dieselbilen med sine nykker og særegenheter, og spark ble vurdert men vi syntes en halvtime/tre kvarter ble litt lenge for Jendor å sitte helt i ro på et sparkesete i tredve minus, besteforeldre ble forsøkt vekket uten umiddelbart hell, men til slutt løste det seg og alle kom seg dit de skulle. Det er ikke krise om dagen starter med bråstopp, og det er det fine med å jobbe for seg selv. Det er sjelden det brenner i syvendesansen.
De jeg spiser lunsj med er så få for tiden at de har sluttet å spise lunsj, og det er også fint med å være selvstendig næringsdrivende, det er ingen som kommer syk på jobb og smitter meg.
(Men så har vi jo et barnehagebarn da.)
Og jeg har vevekurs. Der var det også mange syke, men de var hjemme. Jeg måtte gå litt tidligere på grunn av logistikk med barnevakt og frossen bil og leggetid, men de satt nå der og vevde, fine damene, og jeg kjente et lite blaff av glede av å bo hjemme, være tilbake i virkeligheten med frossen bil og så mye klær på at jeg ikke klarte å snu på hodet når jeg ropte hadet til rekkene med konsentrerte veversker.
Alt er i sin skjønneste orden.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Stotrende rundt her inne i fremtiden
I dag hade jeg møte med Enda Større Institusjon i Utlandet, og nå skulle det være på google links eller noe jeg ikke har brukt før, så jeg t...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar