Jeg søler videre. Problemet med å gå igang med noe nytt så sent er delvis sidefaktoren Gokk. Hvilket betyr at jeg ikke rekker å ramme inn, for det må sendes, mottas, avtales, sendes fra rammemaker...
Så om jeg skal ha det med, må jeg finne en annen måte å vise det på. Det er ikke et kjempeminus, jeg liker jo egentlig ikke så godt å ramme inn. Men jeg kan jo ikke stå å holde det i utstillingen selv heller, og tape på vegg er heller ikke superproft. Jeg har endel ideer, men de fleste har tilkommet natterstid, og har vist seg å ikke tåle dagslys. Hvilket vi jo fortsatt har lite av her, så de har kanskje vært skikkelig dårlige, da.
Så nå tester jeg, og med tidspress. Men jeg er ikke veldig stresset. Egentlig. Det blir jo utstilling, nytt eller ikke. Jeg må bare få pakket det som til slutt skal med. Da må jeg ha noe å pakke den i. Da må jeg måle. Da må jeg finne tomstokken min. Den ligger i sammen med vevesakene. Det er ikke her. Hvorfor har jeg bare én tomstokk?
Hjemme derimot har jeg intet færre enn kanskje fjorten talmetre. Hvorfor har jeg ingen her?
I det minste ser jeg en løsning på akkurat det problemet.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-men også sin egen største ressurs!
Ikke at jeg føler så mye på det i dag da. Jeg bare følte at det ble nødvendig med en veldig positiv overskrift. Etter å ha fremstilt seg sel...
-
Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om e...
-
Javel, vi blir vel ikke enige om det er sånn eller sånn når det gjelder det der med at alle unger tror at de kanskje er de eneste som ikke v...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar