Rapport, mandag på kontoret.

Jeg søler videre. Problemet med å gå igang med noe nytt så sent er delvis sidefaktoren Gokk. Hvilket betyr at jeg ikke rekker å ramme inn, for det må sendes, mottas, avtales, sendes fra rammemaker...
Så om jeg skal ha det med, må jeg finne en annen måte å vise det på. Det er ikke et kjempeminus, jeg liker jo egentlig ikke så godt å ramme inn. Men jeg kan jo ikke stå å holde det i utstillingen selv heller, og tape på vegg er heller ikke superproft. Jeg har endel ideer, men de fleste har tilkommet natterstid, og har vist seg å ikke tåle dagslys. Hvilket vi jo fortsatt har lite av her, så de har kanskje vært skikkelig dårlige, da.
Så nå tester jeg, og med tidspress. Men jeg er ikke veldig stresset. Egentlig. Det blir jo utstilling, nytt eller ikke. Jeg må bare få pakket det som til slutt skal med. Da må jeg ha noe å pakke den i. Da må jeg måle. Da må jeg finne tomstokken min. Den ligger i sammen med vevesakene. Det er ikke her. Hvorfor har jeg bare én tomstokk?
Hjemme derimot har jeg intet færre enn kanskje fjorten talmetre. Hvorfor har jeg ingen her?

I det minste ser jeg en løsning på akkurat det problemet.