Handlekraftig

Ja nå skal dere få høre hvor flink jeg har vært.
Jeg har kjøpt min maskin nr 2.
Etter å ha vingla rundt nettbrett og eksterne tastaturer og windowsmaskiner og små macbookproer og det hele i månedsvis. Siden lenge før jul.
Jeg bare trampa opp på Elkjøp, forsøkte mange ganger forgjeves å få tak i betjening, jeg både så hjelpeslaus ut og trykte på ringeknapper på disker og det hele, men til slutt tvang jeg et menneske til å hjelpe meg å få kjøpt en Macbook Air.
Det føles ikke totalt luksusfellen heller, jeg tror det er lurt å ha en jobbmaskin og en hjemme.
Og så fant jeg en litt eldre maskin, altså, en liten, lett mac, men ikke den nyeste så den har fortsatt usb-porter og var billigere. Var ikke det et røverkjøp så vet ikke jeg.
Eller, røverkjøp er vel aldri ordet når det gjelder Apple. Jeg synes mac er så dyrt at jeg ikke helt skjønner at det ikke kommer noen på døra med presang fra Apple når du har kjøpt noe hos dem. Var dét det? Får jeg ingenting gratis?
Med mac får man ingenting gratis.
Men ettersom det var en gammel modell med usb-inngang slipper jeg å kjøpe hundre små overganger til blodpris, som ville gjort en ny maskin enda dyrere. Det er da noe. Om ikke akkurat en presang.
Jeg sier meg fornøyd, jeg.

Nå sitter jeg og venter på lunsj, jeg er så sulten men man kan ikke bare sette igjang og trø i seg mat, man må vente på et klokkeslett, har glemt litt hvorfor, og etter det skal jeg vente på at de som skal sende forsendelsen til Oslo skal komme og hente den. Inni all ventingen skal jeg prøve å få jobbet litt også. Når jeg har spist.