Selvstendig syk

Det har alltid vært litt vanskelig for meg å vite om jeg EGENTLIG er frisk nok til å gå på jobb. Ikke de dagene jeg ligger til sengs, men når man begynner å komme seg. Ekstra vanskelig fordi overgangen mellom jobb og fritid er litt flytende når man er selvstendig næringsdrivende. Frostrier og svettetokter, æh, jeg hadde vel likevel klart å komme meg på jobb? Om jeg hadde tatt meg sammen? Hvorfor tar jeg meg ikke sammen? Om jeg klarer å stable i oppvaskmaskinen klarer jeg vel å gå på jobb? Eller? Jeg smitter jo ingen om jeg går på jobb, heller.

Da jeg var ansatt på Jobb med Store Arbeidsmiljøproblemer tvang jeg meg på ingen måte på jobb om jeg var syk. Ikke at jeg lot som jeg var syk om jeg ikke var det, eller engang kjente litt ekstra etter om det kanskje kunne være litt halsrusk der. Men om jeg var syk så jeg ingen grunn til å ofte en kalori ekstra på å gå til en arbeidsplass med så stor forakt for sine ansatte. Penger for arbeidstid, det var transaksjonen, og er man syk så er man syk.
Da jeg gikk på skole, særlig på Kunsthøgskolen i Bergen, hadde jeg det litt som nå. Kanskje jeg hadde klart å komme meg på skolen om jeg bare tok meg sammen? Det var ganske høyt arbeidspress og forventning om oppmøte, en i klassen hadde en kronisk sykdom og kom med en to ukers sykemelding en dag, og da sa professoren: Nå synes jeg du er dum.
Jeg synes hun var lur. Egen helse foran fargelære. Og da jeg lærte meg å bare holde meg hjemme i stedet for å kreke meg på skolen hele tiden, ble jeg fortere frisk fra forpestelsene. Ja, HVEM skulle trodd det.
Nå er jeg min egen arbeidsplass, og forsøker å utvise litt mindre forakt for min ansatte. I dag er den ansatte hjemme og skal oppdatere hjemmesiden med noe tekst. Muligens er den ansatte fortsatt syk. Det  vet hun ikke helt, for hun har akkurat stablet i oppvaskmaskinen. Men iallefall har den ansatte sovet helt minimalt i natt på grunn av generell søvnløshet i samarbeid med sønns søvnløshet, hvilket ikke sammenfalt klokkemessig. I morgen har den ansatte bare med å være frisk og gå ned på jobben og velge ut passepartout til neste innrammingsjobb og ringe rammemakeren sin.
Og det sier jeg fordi jeg er ganske sikker på at den ansatte er frisk imorgen.
Og håper på litt søvn i natt.