Etter evne

Da jeg og bárdni lagde pepperkakehus, skar jeg ut noen deler til pepperkakelykter. Tror jeg hadde en plan der. Men det er jo to uker siden og nå har jeg gått her i to dager og forsøkt å få tid til å sette sammen de der lyktene, det er så mye som skal gjøres, mandariner som skal kjøpes, julepynt som skal henges opp, høyglansede fronter som skal varsom flekkfjernes, men NÅ! i KVELD! når mannen legger den uleggbare, da endelig!

Aner ikke hva planen var. Uansett hva jeg prøver på så passer det ikke og det blir liksom en bit til overs. Til slutt ga jeg opp og åpnet en øl, mens jeg varmet opp igjen massen med smelta smørbukk (takk til fru Storlien for den) og så bare satt jeg de sammen. Jada, det ble en bit til overs. Sjelden er det så åpenbart at min femårige designutdannelse var et feilsteg som når jeg driver med pepperkakepynting. Og tar bilder av det, tilogmed bildet er skakt.

Men det lukter godt. Og det står liksom til resten av interiøret, om man skal si det sånn.





2 kommentarer:

fru Storlien sa...

Smelta karameller er gull. Og ekstra bonus at det er helt umulig å bruke opp hele posen, og da må man jo spise restene før de mugler.

frk. Figenschou sa...

Veldig snarmugla, smørbukk. OG pepperkakene blir mye bedre.

Avlistet

Jeg sitter og venter på et teams-møte. Som betyr at jeg har gått tidlig hjem fra ateliéret. Og det betyr at når jeg er ferdig på jobb er jeg...