Jeg trøsteshopper og ti poeng til meg for det.

Jeg forsøker å ikke være akkurat så grinete som jeg er denne jula, for jeg er ikke så veldig juleavhengig så når ting går ad undas så det synger så gjør det på mange måter ikke så mye, men litt lei blir man jo.

Iallefall kjørte naboen så fast som det går her andredagen, rett utenfor kjøkkenvinduet vårt, og ettersom ingen andre i gata var stått opp og jeg er sammen med en helt, så gikk helten ut og fikk naboen løs (etterhvert med hjelp fra mange andre heltete naboer, når nå bare de sto opp) og etter det har helten ligget på sofaen med ødelagt rygg så alle planer for familiejul har gått ut. 

Jeg står stort sett for å underholde seksåring som stort sett konstant må underholdes, snømåking, middagslaging, jajaja, alt det der, men det er liksom underholdningssegmentet som sliter meg ut. 

Og så synes jeg det er så uhuhuhuuuuuretferdig at det liksom aldri går vår vei, for påska var likedan med samme rygg, men jeg vet jo vet jo vet jo at det ikke er synd i meg. Bare så synd at den innsikten ikke gjør meg litt mer sprudlende. 

Så da denne jakka dukket opp på facebook kjøpte jeg den bare. Det er på ingen måte sikkert den sitter som et skudd. Det kan være man skal unngå å kjøpe klær. Hvertfall på impuls. Hvertfall om man aner at man kan se litt deisete ut i plagget. Men det er jo Stoorstålka, ingen sånne regler gjelder. Jeg holdt på å kjøpe en større grindvev også men de hadde den ikke inne. Så jeg kjøpte vevgarn. Og da var jeg litt gladere en stund. Team Sápmi, hvem vil ikke flagge det!

 

I morgen er det nyttårsaften, samling hos oss, det blir jo spennende, med halve laget i liggende, men mat må man jo ha, så hvorfor ikke. Jeg tror det blir bra, jeg.