Det er påtagelig hvor dårlig jeg er til å blogge med en gang ting ikke er som vanlig. Det er som om det blir helt uoverkommelig å skulle blogge fra eksotiske steder som hovedsteder der det bor mer enn 300 mennesker og de alle er ute på gaten samtidig eller småbyer i Spania med kaktuser store som trær og strender der man kan gå rett ut i havet uten å dø. Det er som det eneste jeg kan blogge om er å gå på jobb, krangle med meg selv om hvorvidt der er lov å gå hjem fra jobb, blogge om det å blogge om å legge ut lengre forsvarstaler for meg selv om hvorfor jeg gikk hjem fra jobb, minusgrader, sparkeføre og hagebruk. Det er min komfortsone og det kommer ikke på tale å bevege seg utenfor den. Nye tanker og perspektiver, ikke til meg takk.
Så var jeg jo også syk en drøy uke der i Spania, og det er da virkelig ingenting å blogge om for jeg lå for det meste i en seng og testet ut forskjellige spanske nesesprayer, og så gikk reisemacen i stykker. Og jeg klarer ikke blogge fra telefonen. Altså det er teknisk mulig men jeg må få love å skrive omtrent så fort som jeg tenker eller iallefall ikke mye saktere enn det og ikke fra et telefontastatur.
Nå er jeg som jeg spådde i går, ikke på jobb, og jeg har forberedt i hodet en lengre forsvarstale om å komme hjem fra ferie og faktisk KUNNE ta de fridagene alle snakker om å ta når de kommer hjem fra ferie, samt en liten paragraf om å hvile litt på sine laurbær, men alle som leser her har lest lignende før så jeg skipper det. Nå skal jeg bare hjemmeblogge litt (forsvarstale CHECK skrive om syk CHECK elektronikktrøbbel CHECK) og så skal jeg se over hagen (hagebruk CHECK) det vil si, jeg må så salaten på nytt for den hadde ikke spirt, sitrontagetesen er fortsatt pitteliten, og så tror jeg at jeg skal så litt persille rett ut? og så er det noen planter som burde få flytte ut i drivhuset men det må ryddes. Og så må jeg gå med macen på service og så må jeg gå til en optiker for det ene øyet har blitt så uklart. Utsynet derfra mener jeg. Og skal jeg da gå til min gamle optiker på Synsam, som jeg strengt tatt er misfornøyd med for jeg føler at de alltid bare forsøker å lure meg til å kjøpe ting, eller til min forrigegamle optiker som jeg også sluttet å gå til av en grunn men som har fått ny eier, går jeg til Synsam så har de de mest oppdaterte opplysningene om øynene mine men lurer meg nok bare til å kjøpe et brilleabonnement eller enda et par helt unødvendige lesebriller. Går jeg til den gammelnye optikeren vet jeg ikke helt hva jeg får og jeg har ikke vært hos dem på tyve år så de har ikke noen opplysninger om når jeg fikk nye glass til øyet som ser uklart sist.
HM.
Vet ej.
Og så dukker nok snekkeren opp snart, for å flikke videre på det helvetes kukstykket av en veranda han har snekret til oss, som gjør at det kommer vann inn i taket på gangen under, og jeg er så lei, avtalen var at den skulle være ferdig når vi kom hjem fra ferie, og at stolpene i verandaen skulle flyttes på utsiden av veggen, men nånei du, ikke ferdig, ikke flyttet, bare videre flikking på noe han allerede har forsøkt å reparere med flikking tre ganger før, og vannbordene over vinduene funker ikke og leskjermene er blitt skjeve, og han er så lei seg for alt sammen, og han har i ærlighetens navn ikke protestert med en kalori på noe av det jeg har forlangt han skal fikse, men jeg må jo mase, jeg må jo kjefte, jeg må jo ringe enda en gang, og i går sa jeg at jeg trives ikke i den rollen og jeg synes det er så urettferdig at jeg må ta den rollen fordi du ikke gjør ordenlig jobb. Og han skjemmes sånn, og han er så lei seg, men det er ikke det jeg vil ha, jeg vil ha tett tak, ikke vann inn i veggen bak foringene rundt vinduene, og en leskjerm som ikke henger på utsiden av huset.
Vi får se.
Og så må jeg sende en liten mail og si opp ett av atelierene mine, langt på overtid, men litt trist likevel, men NUH skal jeg gjøre det, ok, hjemmeblogge ikke mere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar