Nå er jeg frisk igjen. Så godt som. Nå er det meldt regn i fire dager, til vi drar. Det er litt uflaks for det normale for dette stedet er visst to mm regn i løpet av mai og nå er det er tyvefolds hver dag. Jaja. Det er bra for jorden, bøndene og livet. (Styrtregn er vel strengt tatt ikke det man helst vil ha, men bedre enn overhodet ikke regn).
Jeg har en kompis som er så god til å være positiv. En positiv innstilling til livets motganger. Jeg bemerket det en gang, etter at hun plutselig fikk slag og taklet det eksemplarisk, og hun sa at det går jo bare ut over en selv om man sturer. Og det har hun jo rett i, en selv og ens nærmeste, men jeg synes likevel ikke det er lett å bare si jaja, det var den ferien, det gjør ikke noe. Det er ni år siden forrige ferie av ferieslaget og da lå jeg også syk hele ferien.
Littegrann gjør det jo noe.
Jaja. Hvem bryr seg vel om kaktuser og palmer og strender og eksotiske hel-turistiske opplevelser. Jaja.
I går satt hele familien rundt et bord og spilte caramba og det har vi ikke gjort på tyve år så det var fint.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar