Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Bestemmelse
Nå
Men fremdriften, fremdriften, den står det dårlig til med.
I dag var en veldig uforløst dag.
Drukningsdøden
mens folk har ungået den barskere kyst mot nord
I tørvemyrerne og på anden fugtig grund holder isen i jorden sig pletvis
vi har spor av disse menneskers færden
randstenerne var meget ildskørnede
Gud nå er jeg lei av å finne på passende overskrifter, bare hopp over den
topz topz ikke topz
takk menneitakk
Stillingsannonse
Og det er mandag, det er det ja
Nei, det må jeg trekke tilbake.
Ja, det irriterer meg litt. Faktisk.
Wieder da
Nå er jeg på jobb igjen! Nå går det bedre!
Helgen begynner på mandag
Jeg må på jobb. Jeg har ting å gjøre.
Men se! det går an å laste opp bilder igjen! Hurra!
Friksjon
Hjemme med ferierende barn
Mvh, diva
Prokastijobbe
I dag hadde jeg en litt vanskelig samtale på teams. Er det en samtale når det er mange involvert? Iallefall, jeg skal snakke som en del av en litt større greie, på et forum. Det er meg og en annen same som er med. I sin tekst, som skal inn i en publikasjon, og dermed i sitt framlegg, kommer den andre samen med en del påstander som er ganske kontroveriselle i det samiske samfunnet. Ettersom han er den eneste samen som snakker om det, på dette forumet, som er i utlandet, blir disse påstandene uimotsagte og dermed sanne. Jeg var nødt å påpeke at de er kontroversielle. At mange bent fram har kalt dem rasistiske. Jeg hadde ikke så lyst. Jeg hadde forberedt meg med å skrive noen av de viktigste argumentene på små post-it-lapper og hadde klistret dem på skjermen. Følte meg veldig lur da. Da kan jeg se i skjermen og lese nøye formulerte argumenter samtidig. Nå dukket ikke same nr 2 opp på møtet, uvisst av hvilken grunn, og jeg vet ikke helt om det gjorde det lettere eller vanskeligere, men nå har iallefall alle den informasjonen jeg synes de bør ha.
Blæh.
Frisk på jobb uten barn, morgenen avsegstyrt
Syk hjemme med barn
Men så
Men i går kom frakten. Jeg ringte etter den og så at nå vil jeg ha den, jeg er på jobb i ferien bare for å ta den imot, enten fredag, mandag eller tirsdag, som jeg ble lovet på torsdag, personen som tok telefonen sa først at hun hadde "hørt litt andre historier", som hun ordla det, men jeg tror vi begge kjenner sjåføren og hennes evne til konsentrasjon, så jeg sa bare åkei, men nå vil jeg ikke være på jobb i ferien mer så kanskje jeg kan få den, og det fikk jeg med masse unnskyldninger og stor vennlighet. Det lokale fraktselskapet altså, det er både grunnlaget for min eksistens og årsaken til de fleste av mine bekymringer.
Nå rydder jeg ut av kassene, jeg hadde en slags ide om at jeg skulle holde korridoren fri for transportesker, men hvor hadde jeg nå den idéen fra, hvor skal de da være? Egentlig skulle jeg vel ha litt fri idag, men det skal være loppemarked på huset og det ville jeg se. Det er en del av en slags...event? Hva det nå heter når man ordner faglige tilstelninger som konsulentfirma. I morrest lå det også ute en oppfordring på husets facebookgruppe om at det kom til å bli masse leven og om man vil jobbe ifred er det lurt å ha hjemmekontor i dag. Jeg kommenterte faktisk på det. Så artig og lykke til, sa jeg, men ikke alle her på huset er på facebook og beskjed om hjemmekontor vil man ha før samme dag. Ingen har laika eller kommentert, så jeg var muligens laaaaangt ute der. Men jeg synes ikke det. Det synes man vel sjelden selv.
I morgen drar the Stig med Widerøe i stormen, stakkars, og jeg og the Twig skal holde fortet i en uke, det er alltid litt styr for jeg har ikke bil og tromboner skal fraktes hit og dit og barn skal besøke barn, og det er kokepåbud og jeg klarer ikke med min giktiske kropp bære hjem store mengder vann så det må faktisk kokes, i mengder, men det går. Såklart.
Nå skal jeg tømme flere kasser. Det er helt på grensa til for varmt, selv i singlet, men man tar pauser. Og venter på loppemarked og så skal man dra i samlet flokk og kjøpe in noen middager og vann. Ikke jeg og loppemarkedet, the Stig mens han fortsatt er i landsdelen. Og i morgen skal jeg ta en liten feriedag!
Jeg tror at dette har blitt bedre. Det er andre tider nå.
Arbeidsprinsessekjolen, hvor er den?
Så langt har det ikke kommet noen frakt i dag heller. Man kan jo leve i håpet.
Jeg har fått puslet på plass noen bord langs en vegg. Jeg har litt mindre benkeplass, men alle bordene har samme høyde. Hvis jeg får tegne- og maletulltak igjen og trenger all benkeplassen pluss litt til, kan jeg sette opp noen lause benkeplater på bukk, for så viselig har jeg innrettet meg.
Og så burde jeg sende noen mål til Nasjonalmuseet, men det driver jeg og utsetter. Det er liksom den ene tingen jeg må gjøre så det gjør jeg ikke. Unnskyldningen min er at jeg er litt for varm. Jeg var kald i morrest, orket ikke ta på meg arbeidsklær, hadde rett og slett enorm motvilje til å gå i arbeidsklær, jeg ville gå i vanlige menneskeklær, og nå er jeg skitten fordi jeg har ligget på gulvet og skrudd på bordbein, og for varm til å lete gjennom alle mengdene med pinner etter akkurat rett pinner.
Brette opp ermene/armene
Åhå håhå kei
Åååååååkei. Nå er jeg på jobb igjen! Jeg hadde gjerne hatt en måned fri nå, men saker må gjøres! Pinner må flyttes! Fakturaer sendes! Entusiasme oppstables! Utropstegn brukes!
pennpapirogliste
Jeg er hjemme. Det er så rotete og skittent som det blir når tre stykker kommer dumpende inn med kofferter og bagger og to av de tre har holdt fortet alene før avfart, med forståelig lite fokus på husvask fordi den siste avfartet lenge før de to andre.
Det var en ganske humpete tur hjem, jeg har mindre toleranse for det enn før, vi måtte også forsøke å lande dobbelt så mange ganger som jeg synes er akseptabelt, men nå er jeg her. Jeg rydder i filer på datamaskinen, svarer på epost, prøver å få orden i kalenderen, og det er minst to fakturaer jeg burde sende men den ene er ganske komplisert og burde slås sammen med den andre og den andre overrumpler meg. Jeg vasker klær. Jeg skal rydde. Jeg får oversikt over livet igjen. Jeg kunne tenkt meg litt mindre mas med det der livet, men jeg er voksen, jeg har en jobb, mann og barn også, det er sånn det er.
Penn og papir og lage liste, det tror jeg blir en bra tilnærming.
snart
Nå skal vi dra. Vi skal ikke gjøre noe annet i dag enn å dra. Det er bra. Vi kunne dratt på Nasjonalmuseet eller et annet stort bygg og tilbragt dagen der, men det plasker ned. Vi gidder ikke. Vi pakker og støvsuger, snart skal en av oss dra og kjøpe sushi og så drar vi vel ut til flyplassen på et tidspunkt. Der er søstra mi med to små barn og hun kan vel trenge alle de hender vi kan mønstre for hjemfarten.
Og jeg er stresset, for jeg ser at innboksen fylles opp og jeg vet jo at det ikke er sånn at jeg kommer hjem og kan ta fri noen dager, men inne i hodet mitt så var det litt sånn likevel, og nå er det hjem og lande løpende, og jeg hadde ikke så lyst til det. Men det blit fint å se Jendor igjen.
Og så må jeg jobbe.
oisann
Gjennom mørtna
untzzzzzzz
Oslo
Faring, kjøping og handling og selging
Booooort
Det nærmeste jeg kommer å skrive om interiør. Værsågod.
Hjemvendt
Jeg er kjempetrøtt fordi båtskyssen kom sent, og vi var hjemme klokken ett, og så sto jeg opp tidlig for å gå på jobb, men så orket jeg ikke gå på jobb, for jeg må ikke, jo det må jeg, men jeg kan gå i morgen og sitte hjemme ved datamaskinne og ordne opp i ting i dag, for det må jeg også, og så kan jeg tenke på hytta, og en av tingene jeg innså på hytta er at den blir ikke helt min før jeg blir mer selvstendig når det gjelder å komme seg dit, og det betyr å få båten på elva og kjøre den selv. Ikke fordi båtskyssen var sein, men fordi det er sånn. Åkei, så er halve elven russisk, men alle andre klarer jo å manøvrere det der. Det er bare det at jeg er en sånn nervøs personlighet. Nå er det jo viktig å få være den man er, men det er ikke så behagelig å være en sånn ekstremt nervøs personlighet. Folk KAN jo ha dødd om det er litt lenge siden man hørte dem tusle avgårde mot utedoen, men det mest sannsynlige er at de har overlevd. Jeg vil ikke være som jeg er. Jeg vil være fri og ubekymret og kjøre båt på elva.
Så tørt er det! Aldri sett trærne stå og visne før! Og lyngen! Og geitramsen!
Vår lille myggmaget fisker. Det er ikke mygg, sier vi, det er jo ikke insekter i år, men det tror vi det, for de har sett seg ut en annen. Jeg har fire myggstikk, han har ca 76.
Nå rydder jo iphone pent opp i alle bilder, så man ser ikke ting som de er, men i sin beste versjon, og derfor er mesteparten av røyken i luften redigert bort som om det var skit på linsa. Men man skimter den litt.
Exp eksp
Nå drar vi på hytta. Det er litt en ekspedisjon, ettersom det ikke er vei, strøm eller vann der, eller dekning, og vi ikke har gasskjøleskap heller, men det står helt klart på ønskelista, så nå pakkes det lurt og lurere enn lurt i kjølebag. Alle brød er frosne, all mat er frosen, det er lagt i frysen om den ikke var frosen, men likevel, en kjølebag varer sjelden mer enn et døgn og vi skal være borte en uke.
Vi må begrense fiskingen litt de første dagene, ikke fiske mer enn vi kan spise, for vi har ikke noe sted å oppbevare fisken. I elva kanskje, eller i torva, men ikke i en uke.
Jeg har også pakket endel hermetikk men fint om vi ikke spiser den for da kan den stå og være nødmat en annen gang. Vi har ikke egen båt nå så vi blir hentet om en uke og da er det fint om vi ikke har sultet ihjel så det er lov å spise hermetikk også.
Og alt må stå inne i hytta så det ikke blir bjørn i maten. Men det er ikke sikkert det er så mye varmere inne enn ute heller så det spiller nok ikke så stor rolle for kjølebagen.
Jeg har vannet makkholla i et par dager, men det har ikke hjulpet så mye, det er tørt, så de har ikke funnet nok makk. Vi kan fiske på sluk og flue også, det går bra. Men vil ha makk.
Og det er fyringsforbud så all mat må lages inne, og jeg har trålet byen rundt etter gassalarm i dag, for jeg vet ikke når slangen ble byttet sist og jeg har kjøpt ny slange også, men vil ha gassalarm. Fant gassalarm. Den tåler ikke minus 42 så man må huske å skru den av før man drar så den ikke begynner å hyle og tror kulde er gassangrep. Det kan visstnok skje. Og da blir den tom for energi og kan ikke brukes mer.
Nå må jeg tenke på hva alle skal ha på seg. Og om alle har nok mat. Og huske hyttenøkler. Og en skive eller noe til taket på boden for der var det hull. Og så har jeg ei fiskeveske. Og den er helt tom. Helt, helt tom. For alt som var i den har forsunnet over i andres fiskevesker. For jeg fisker jo ikke, jeg bare styrer. Men nå skal det bli slutt på det. Nå skal jeg fiske.
Revisiting revisited
Vi var i ukrainsk barnebursdag i går. Vi skulle egentlig levne barnet og gå, men ble invitert inn, det var flere voksne der, vi var de eneste norske, og det ble servert sushi og pizza og chicken nuggets og verdens beste kake, (Virkelig. Verdens beste.) på verdens minste kjøkken oppe under et skråtak, og så ble det tømt en helflaske martini i en dunk med kran og en flaske prosecco oppi der, og man skal ikke drikke i barnebursdag, men det var så sykt hyggelig å sitte der mens ungene sprang, de voksne snakket russisk, og man selv var bittelitt brisen. Det minnet meg litt om alle mine perioder som utvekslingsstudent. Det finnes en velvillighet der, men man skjønner ikke hva noen sier.
Nå er det kirkenesdager og festival og kjentfolk i byen, jeg går rundt og er litt lei meg for onkelen min er syk og dør, og som alltid føler jeg at jeg ikke har lov å være lei meg for det er noen som har det verre, noen som står onkel nærmere enn meg, og det påvirker ikke hverdagslivet mitt om han dør, men det er nå onkel da. Jeg lurer på hva det er som gjør at man veier sorg mot sorg og finner seg for lett. Men det er vel en slags respekt for de som sørger mest kanskje.
Rydder, stabler, bærer
Bestemmelse
Hva bragte mandagen? Den bragte en bestemmelse om å dra til Dresden, og heldigvis hørte jeg ikke på den som ringte torsdag og sa 45 minutter...
-
Hurni murni smooorni?
-
Jeg var ganske sikker på at jeg hadde blogget i dag men her er det ingenting. Når jeg tenker meg om tror jeg kanskje at jeg sendte en mail t...