Og ikke akkurat stormende jubel, mer stille forvirring.

Det sier seg vel selv at når man blogger klokken litt over åtte på morgenen så har det ikke hendt så mye. Men her sitter jeg og skriver hjem.

I går da vi skulle gå sa jeg til the Stig at Åh, i dag hadde det vært deilig å sitte i den nye sofaen istedet for å traske over moloen i tredve minus og sur trekk fra sør, og han var skjønt enig, og nå som jeg sitter her i den nye sofaen istedet for å traske over moloen i minus tredve og sur trekk fra sørvest er jeg ikke fullt så fornøyd for jeg hadde litt jeg hadde tenkt å gjøre på jobb. Rart det der, jeg elsker jo fredagen i min firedagers arbeidsuke, men når det dukker opp en påtvungen fridag blir jeg litt i villrede. 

Grunnen til at den er påtvungen er barnets upraktiske ettermiddagsaktiviteter, som starter klokken fire, kombinert med temperaturen, som gjør at vi ikke får start på bilen. Middagen må stå på bordet klokken tre, da må jeg gå hjem fra jobb ca klokken ett (tar jo litt tid å gå hjem, og å handle, for kan ikke handle på butikken ved jobb men må handle på den nærmere hjemmet, men forbi hjemmet, for hvis ikke fryser varene) men motorvarmeren på bilen bør ikke skrus på noe senere enn tolv, og daaaaa må jeg gå hjem elleve, og selv om jeg jo da har vært på jobb i nesten tre timer føles det som å gå på jobb og snu....så derfor.

Kunne jo bare hatt på motorvarmeren fra vi gikk. Men det føles så sløsete. Mye mindre sløsete å skippe en arbeidsdag. 

Og barnet kunne jo gått til sine ettermiddagsaktiviteter. Men det er allerede litt stress så å slippe å traske ned til skolen igjen når du akkurat har blitt slept hjem (i minus tredve ja) er jo litt deilig.

Det er ikke så deilig som tenkt å sitte oppe i den nye sofaen for vi har jo ikke varme i andreetasjen. Så selv om jeg sitter under verdens varmeste ullteppe fryser jeg litt i hodebunnen. Som minner meg om at jeg jo kan benytte anledningen til å vaske håret når jeg likevel går hjemme og trør, men da skal jeg sannelig gå og handle først for man går ikke ut med vått hår om vinteren. 

Og det er liksom det. Jeg har minimalt med arbeid som kan utføres ved en datamaskin, jeg har heller ikke egentlig fri, så det blir å handle og vaske håret og lage middag og tenke nøye over disse aktivitetene, som en annen husmor fra sekstitallet.

Men først: gi opp det idiotiske prosjektet På Død Og Liv Sitte I Ny Sofa Bare Fordi Man Kan, og gå ned og fyre i ovnen før potteplantene dør.